Dato: 12.12.2019 Svartype: Med merknad Høring – Om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd FFO har gjennomgått høringen med forslag om å levealdersjustere alderspensjon til uføre født 1954 og senere på lik linje med alderspensjon til arbeidsføre. Vi vil med dette avgi vårt høringssvar. Uføres alderspensjon må fortsatt skjermes for virkningen av levealdersjusteringen FFO er sterkt imot å fjerne skjermingsordningen knyttet til uføres alderspensjon og tillegget som delvis skjermer mottakerne av virkningen av levealdersjusteringen etter folketrygdloven § 19-6. Fremtidige årskull med uføre alderspensjonister må få skjermingstillegget beregnet slik at virkningen av levealdersjusteringen ikke reduserer deres pensjon på linje med arbeidsføres pensjon. Det må også vurderes å gi uføre alderspensjonister full skjerming når levealdersjusteringen har virket over noen år med nytt opptjeningssystem i folketrygden. Uføre har rett på en god alderspensjon Vi mener det må være et grunnleggende prinsipp i pensjonsordningen at uføre i utgangspunktet ikke skal få lavere alderspensjon enn om man fortsatt hadde vært arbeidsfør. Uføre har derfor rett til en anstendig alderspensjonsordning til tross for deres arbeidsuførhet. Ordningen med delvis skjerming mot virkningen av levealdersjusteringen tar hensyn til at dette er syke mennesker som ikke har samme mulighet som arbeidsføre til selv å kompensere for en levealdersjustert alderspensjon. Det er også strukturelle hindringer i pensjonssystemet for at uføre kan bedre sin fremtidige pensjonsutbetaling. Med full virkning fra 1963-kullet, vil uføretrygdede kun gis opptjening til alderspensjon fram til 62 år. Slik mister de hele 5 års opptjening til pensjonen, og av den grunn er det rimelig med en skjerming mot redusert pensjon på grunn av levealdersjusteringen. Vi reagerer kraftig på at det går utover uføres alderspensjon når regjeringen har behov for å spare utgifter til pensjon. Mange arbeidsføre har, til tross for levealdersjusteringen, valgt å ta ut pensjon før de fyller 67 år. Det gjør at pensjonskostnadene blir høyere enn regjeringen ønsker, mens pensjonsutbetalingen til den enkelte som velger å ta ut pensjon tidlig blir noe lavere enn den var ved fylte 67 år før pensjonsreformen. Det er helt urimelig at uføres pensjonsutbetalinger skal reduseres fra 2021 fordi pensjonsreformen så langt ikke har lykkes i å få flere til å stå lengre i jobb uten samtidig å ta ut pensjon - helt eller gradert. Samtidig, slik vi forstår det, skal statens samlede pensjonsutgifter i utgangspunktet ikke påvirkes av uttakstidspunkt. Tidligere uttakstidspunkt betyr at statens pensjonsutgifter øker tidligere enn forutsatt i pensjonsreformen, men at over tid skal de jevne seg ut. Det er også mulig at staten på sikt tjener på tidlig uttak fordi pensjon som er tatt ut reguleres dårligere, jfr. trekket på 0,75 pst. i G-reguleringen. Departementets fremstilling viser at uføretrygdedes alderspensjon kan bli noe høyere enn pensjonen til enkelte yrkesaktive som velger å gå av med pensjon som 62-åringer, eller før de er 67 år. Man synes det ikke er rimelig at en gruppe som har stått utenfor arbeidslivet kan ende opp med mer i pensjon enn arbeidsføre pensjonister. Vi reagerer på at departementet velger akkurat den sammenligningen de gjør som grunnlag for å foreslå endringer. Pensjonsutbetalinger til arbeidsføre fra folketrygden, både når det gjelder pensjon før 67 år og alderspensjonen fra 67 år, er ingen god indikasjon på den reelle økonomiske levekårssituasjonen og pensjonsnivået til denne gruppen. Mange vil blant annet ha gode tjenestepensjoner i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Departementet påpeker også i høringsnotatet, at det er krevende å sammenligne de uføres og arbeidsføres gjennomsnittlige alderspensjonsnivåer. Mange faktorer, både i og utenfor pensjonssystemet, påvirker nivåene på uføres og arbeidsføres alderspensjon. I tillegg har mange alderspensjonister fortsatt inntekt fra arbeid etter de er 62 år. Det er faktisk slik at yrkesaktiviteten har økt blant eldre i etterkant av pensjonsreformen, og mange kombinerer tidlig uttak av alderspensjon med fortsatt arbeid. Det er relativt få som benytter muligheten til å ta ut alderspensjon tidlig for å slutte å arbeide. 86 prosent av de som tar ut alderspensjon tidlig, gjør det i kombinasjon med fortsatt arbeid . Det er derfor ingen grunn til å bekymre seg for arbeidslinjen for arbeidsføre som er 62-år og eldre, selv om det ikke har gitt tilsiktet bærekraft knyttet til tidsrommet pensjonsuttaket belaster folketrygden. Det blir færre eldre uføretrygde FFO mener at Pensjonskommisjonens vurdering om at langt flere vil fremsette krav om uføretrygd eller innvilges uføretrygd om det gir gunstigere alderspensjon, er en spekulasjon uten forankring i kunnskap på feltet. Utviklingen de siste årene viser at det blir færre eldre uføre. Tall fra NAV per 30. september 2019 viser at sammenlignet med starten av 2000-tallet har det vært en ganske stor nedgang i uføreandelen for aldersgruppen over 50 år, og spesielt for de over 60 år. Og sammenlignet med samme tidspunkt i fjor har det vært en nedgang i andelen uføre over 65 år. Dette indikerer at det er liten grunn til å tro at gevinst knyttet til fremtidig alderspensjon er noe sterkt motiv for krav om uføretrygd. FFO etterlyser derfor nærmere dokumentasjon på sannsynligheten for at mange flere vil fremme krav om uføretrygd når de nærmer seg ordinær pensjonsalder fordi alderspensjonen da kan bli høyere. Det er heller ikke slik at flere krav vil generere vesentlig flere vedtak om uføretrygd. Vilkårene for å få uføretrygd er strenge. De fleste må etter utløp av sykepengeperioden gjennomføre arbeidsrettede tiltak. Først når NAV treffer vedtak etter NAV-loven § 14a som konkluderer med varig nedsatt arbeidsevne, er det grunnlag i de fleste tilfeller for innvilgelse av uføretrygd. Regjeringen må gjøres tiltak for å løfte alderspensjonister på minstepensjon og lave inntekter FFO reagerer som nevnt på at departementet velger å fjerne skjermingstillegget med bakgrunn i en sammenligning i arbeidsføres og uføres inntektsutvikling, som ikke gir et godt nok bilde av hvordan levekårene blant disse ulike gruppene faktisk er. Etter vår mening må regjeringen føre en mer sosial pensjonspolitikk overfor alle pensjonister på laveste pensjonsnivå. FFO har derfor blant annet hatt krav i de årlige trygdedrøftingene om at løpende pensjoner må reguleres med halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten, noe som hele tiden har vært Stortingets intensjon. Om Regjeringen ved Arbeids- og sosialdepartementet hadde imøtegått dette kravet, ville pensjonen bli bedret også for de med de laveste pensjonene. Vi reagerte negativt når statsråden i Dagbladet 2. oktober i år, satt uføre alderspensjonister opp mot arbeidsføre personer på lave inntekter og som vil få lav alderspensjon når de er 67 år. FFO uttrykte i sin svarkronikk til Annikken Hauglie, at det er bra at statsråden viser omtanke for personer med lave inntekter og med dårlig pensjonsopptjening, men at hennes løsning ikke er å tilby dem en bedre pensjon. Det er ikke rett at uføre må rette opp ulikheten mellom grupper av alderspensjonister. Regjeringen har en rekke andre handlingsalternativer for å gi arbeidsføre alderspensjonister med lav pensjon et løft. Regjeringen kan blant annet endre pensjonssystemet slik at disse gruppene av arbeidsføre «slitere» med utsikter til lave pensjon kommer bedre ut. Vi viser til forslagene til PensjonsLAB om hvordan man kan unngå utviklingen mot en økende relativ inntektsfattigdom blant alderspensjonister. I notatet , som ligger på Regjeringen.no, går man inn for å skjerme uføre for effekten av levealdersjusteringen. I tillegg anbefaler man å fjerne levealdersjusteringen av nivået på garantipensjonen. «Ved å fjerne levealdersjusteringen av nivået på garantipensjonen oppnås det at minstesikringen i pensjonssystemet holder tritt med den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet og dermed også med en relativ fattigdomsgrense – som for eksempel EU-indikatoren («at risk of poverty»), som setter grensen ved 60 prosent av medianinntekten i samfunnet. Den positive effekten i form av fattigdomsreduksjon blant de eldste pensjonistene vil imidlertid bli noe svekket dersom man velger den varianten der løpende minstepensjoner underreguleres på linje med opptjent inntektspensjon.» (PensjonsLAB, side 22) Slik vil denne gruppen bli løftet inntektsmessig, og gapet mellom uføres alderspensjon og de som kun har garantipensjon vil reduseres. Et annet relevant tiltak for å heve pensjonen for grupper som i dag kommer dårlig ut er kravet om å få opptjene tjenestepensjon fra første krone. Å lovfeste dette prinsippet vil sikre økte pensjonsutbetalinger til en million nordmenn i privat sektor som ikke får pensjonsopptjening fra første krone, noe som først og fremst er lavlønte og kvinner . Vi er kjent med at finansdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet om pensjonsopptjening fra første krone i private innskuddspensjonsordninger, og vi håper at dette medfører sterkere pensjonsrettigheter for berørte arbeidstakere. Med vennlig hilsen Funksjonhemmedes Fellesorganisasjon Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
