Hjernesvulstforeningen finner ikke at de uføres rett til en tilstrekkelig inntekt er sikret godt nok i dag, all den tid at statistikken viser at nesten halvparten fikk redusert sin inntekt ved overgang fra uførepensjon 31/12-14 til uføretrygd 1/1-15.
Det at det i sin tid var et poeng at de uføre skulle måtte tåle en nedgang i sin inntekt på samme måte som arbeidsaktive medlemmer av folketrygden ved uttak av alderspensjon er ikke et moment vi tillegger betydning i dag, når resultatet viser at de fra det tidspunkt de uføretrygdes risikerer en sterk nedgang i sin inntekt.
Uføre er en mangeartet gruppe. Vi finner ikke at bruk av begrepet «uføretilbøyeligheten» er heldig. Det er fra vårt ståsted ikke slik at de som ender opp som uføre etter at de har blitt rammet av hjernesvulster har valgt selv å bli uføre. De ender opp som uføre pga sykdom og behandling, og ev. at det ikke finnes stillinger som er tilrettelagt for deres funksjonsnivå. Tilbøyelighet impliserer at det er en fri vilje og et valg man tar, men uførhet er sterkt medisinsk begrunnet og det er stor forskjell på den enkeltes medisinske invaliditet og arbeidsevne.
Hjernesvulstforeningen mener at en utvidelse av skjermingsordningen ikke er særlig kostnadskrevende for det offentlige men utgjør svært mye for den enkelte. Vi frykter at en terminering av skjermingsordningen medfører at det vil bli større behov for økonomisk hjelp til livsopphold fra den enkelte kommune og at dette er en uverdig behandling av en gruppe som i utgangspunktet er svakere stilt enn andre. Vi mener også at dette er i strid med de konvensjoner som Norge har ratifisert, og som skal sikre den enkelte en verdig tilværelse med tilstrekkelig inntekt nå man selv ikke er i stand til å arbeide for å sikre seg inntekt.
Det at det i sin tid var et poeng at de uføre skulle måtte tåle en nedgang i sin inntekt på samme måte som arbeidsaktive medlemmer av folketrygden ved uttak av alderspensjon er ikke et moment vi tillegger betydning i dag, når resultatet viser at de fra det tidspunkt de uføretrygdes risikerer en sterk nedgang i sin inntekt.
Uføre er en mangeartet gruppe. Vi finner ikke at bruk av begrepet «uføretilbøyeligheten» er heldig. Det er fra vårt ståsted ikke slik at de som ender opp som uføre etter at de har blitt rammet av hjernesvulster har valgt selv å bli uføre. De ender opp som uføre pga sykdom og behandling, og ev. at det ikke finnes stillinger som er tilrettelagt for deres funksjonsnivå. Tilbøyelighet impliserer at det er en fri vilje og et valg man tar, men uførhet er sterkt medisinsk begrunnet og det er stor forskjell på den enkeltes medisinske invaliditet og arbeidsevne.
Hjernesvulstforeningen mener at en utvidelse av skjermingsordningen ikke er særlig kostnadskrevende for det offentlige men utgjør svært mye for den enkelte. Vi frykter at en terminering av skjermingsordningen medfører at det vil bli større behov for økonomisk hjelp til livsopphold fra den enkelte kommune og at dette er en uverdig behandling av en gruppe som i utgangspunktet er svakere stilt enn andre. Vi mener også at dette er i strid med de konvensjoner som Norge har ratifisert, og som skal sikre den enkelte en verdig tilværelse med tilstrekkelig inntekt nå man selv ikke er i stand til å arbeide for å sikre seg inntekt.