Dato: 11.12.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse: Om alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har følgende merknader: Innledning LHL støtter ikke forslaget om utfasing av skjermingstillegget for uføre som går over til alderpensjon. Merknader LHL etterlyser nærmere dokumentasjon på sannsynligheten for at mange flere vil fremme krav om uføretrygd når de nærmer seg ordinær pensjonsalder fordi alderspensjonen da kan bli høyere. Det er heller ikke slik at flere krav vil generere vesentlig flere vedtak om uføretrygd. Vilkårene for å få uføretrygd er strenge. De fleste må etter utløp av sykepengeperioden gjennomføre arbeidsrettede tiltak. Først når NAV treffer vedtak etter NAV-loven § 14a som konkluderer med varig nedsatt arbeidsevne, er det grunnlag i de fleste tilfeller for innvilgelse av uføretrygd. LHL mener derfor at Pensjonskommisjonens vurdering om at langt flere vil fremsette krav om uføretrygd eller innvilges uføretrygd om det gir gunstigere alderspensjon, er en spekulasjon uten forankring i kunnskap på feltet. PensjonsLAB-notatet fra ISF, datert 22.10.19, viser tvert imot at tilstrømmingen til uføretrygden blant eldre har vist en klar fallende tendens helt tilbake fra 2000, som er mange år før pensjonsreformen trådde i kraft. Dette viser at det er liten grunn til å tro at gevinst knyttet til fremtidig alderspensjon er noe sterkt motiv for krav om uføretrygd. Departementet viser videre til at uttak av alderspensjon blant yrkesaktive skjer på et tidligere tidspunkt enn forutsatt når pensjonsreformen ble innført. Dette skal medføre at med skjermingstillegg så kommer uføre urimelig godt ut ved beregning av alderspensjon enn hva som er tilfelle for yrkesaktive. Men som PensjonsLAB.notatet viser fortsetter 86 % av de som tar ut tidlig pensjon i arbeid etter uttak. De har dermed en inntekt som uføre helt eller delvis ikke har i samme periode og heller ikke har mulighet til å ha. Denne økonomiske fordelen for yrkesaktive synes departementet å se helt bort fra. Det er heller ikke logisk at uføres beregning av alderspensjon helt eller delvis skal bero på yrkesaktives frivillige valg av uttakstidspunkt for alderpensjon. Uføre har ikke som yrkesaktive mulighet til å selv å velge tidspunkt for uttak av alderspensjon. De er dermed prisgitt yrkesaktives adferd. Som vist fortsetter de fleste yrkesaktive i arbeid etter uttak. Ut fra departementets egen argumentasjon burde da skjæringstidspunktet ikke være uttakstidspunkt men tidspunkt for avgang fra arbeidslivet. Pensjonstap yrkesaktive frivillig pådrar seg før dette tidspunktet, er det urimelig skal påvirke uføres alderspensjon. LHL viser også til at fra 1963 kullet stopper uføre pensjonsopptjeningen ved fylte 62 år. Det betyr at de får et dobbelt pensjonstap. Tap av inntil 5 års pensjonsopptjening og heller ikke mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. Yrkesaktive på sin side fortsetter pensjonsopptjeningen så lenge de har pensjonsgivende inntekt. For de fleste også etter uttakstidspunktet for alderspensjon. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
