Arbeids- og sosialdepartementet
Studieforbundet Folkeuniversitetet takker for muligheten til å gi innspill til forslag til endring i forskrift til arbeidsmarkedstiltak. Studieforbundet Folkeuniversitetet arrangerer opplæringstilbud som forbereder til mer enn 30 ulike fagbrev, i tillegg til generell studiekompetanse, allmennfaglig påbygging og Mesterutdanning. Noen av tiltakene er bedriftsintern opplæring eller kurs på oppdrag fra NAV, de fleste kursene er åpne for alle.
Vi slutter oss til forslagene om
å styrke arbeidsretter opplæring med prioritert bruk av videregående opplæring (fagbrev, lærekandidat eller praksisbrev).
at det ikke lenger settes krav om nedsatt arbeidsevne eller at man er uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven
I høringsnotatet står det at « Det er et klart mål i inkluderingsdugnaden å styrke det tverrsektorielle samarbeidet på opplæringsområdet».
Vi ser det som naturlig at Arbeids- og velferdsetaten vurderer om tiltaksdeltakeren kan benytte relevante tilbud i kommunen eller fylkeskommunen før kurs-/opplæring legges ut som en offentlig anskaffelse.
Vi vil samtidig peke på at også studieforbundene har relevante undervisningstilbud - både innenfor fagskole og på videregående skoles nivå. Studieforbundene er offentlig godkjent og er eksplisitt nevnt som en potensiell samarbeidspartner for fylkeskommune når det gjelder videregående opplæring (Opplæringsloven § 4 A-4: For å oppfylle denne plikten kan fylkeskommunen benytte «studieforbund, godkjente nettskolar og andre.)
Å inkludere studieforbundene i et tverrsektorielt samarbeid vil kunne bidra til at flere får et tilbud som er hensiktsmessig tilrettelagt mht. fag, gjennomføringssted-/-form, progresjon, tid.
Nærmere 50 % av de som tok fagskoleutdanning innen helse- og oppvekst gjorde det gjennom studieforbund (AOF og Folkeuniversitetet) og mer enn 4 000 voksne forberedte seg til eksamen på videregående skoles nivå i 2017 gjennom undervisning i studieforbund. Eksempelvis har Studieforbundet Folkeuniversitetet opplæringstilbud som forbereder til mer enn 30 ulike fagbrev, i tillegg til generell studiekompetanse, allmennfaglig påbygging og enkeltfag.
De fleste av studieforbundenes undervisningstilbud på videregående skoles nivå er deltidstilbud, basert på at deltakerne allerede har noe arbeidserfaring fra bransjen og tilrettelagt for å kunne kombineres med jobb.
Disse tilbudene vil særlig være egnet for enkeltpersoner med arbeidserfaring og/eller påbegynt vgs. som er i jobb/deltidsjobb men som er utsatt fordi de ikke har formell kompetanse.
Gjennom et samarbeid mellom fylkeskommunen, studieforbund, NAV og arbeidsplasser der det finnes en eller flere fra målgruppa vil for eksempel deltakere under «Fagbrev på jobb»-ordningen kunne arbeide 80-100 % og få praksisveiledningen ivaretatt av fylkeskommunen kombinert med at de forbereder seg til teoriprøven for praksiskandidater ved å delta på studieforbundenes undervisningstilbud.
I NAVs omverdensanalyse 2019 vises det til at NAV trolig må regne med økte forventninger om å bidra i omstillingen, både når det gjelder bedrifter og arbeidsledige og at virkemidler som penger til bedriftsintern opplæring (BIO) til virksomheter som står ovenfor større omstillinger vil være aktuelt.
Også ansatte på arbeidsplasser som har fått BIO-midler vil kunne tilbys plasser på relevante undervisningstilbud i regi av studieforbund.
Slik vi ser det vil disse undervisningstilbudene også være relevante for personer som ikke er i arbeid dersom de kan kombineres med praksisplasser med lønnstilskudd. Eventuelt med noe ekstra oppfølging etter behov (som fagnorsk, utvidet timetall ekstra timer)
Vi vil derfor foreslå at studieforbundene inkluderes i det tverresektoriale samarbeidet som samarbeidspartner og supplement overfor både NAV og fylkeskommunen gjennom at siste avsnitt i § 7.2 utvides som følger:
Arbeids- og velferdsetaten skal i vurderingen av om en person kan tilbys opplæring etter første ledd bokstav a og b ta hensyn til om vedkommende har opplæringsrett etter opplæringsloven eller introduksjonsloven.
Før det anskaffes kurs eller opplæring etter første ledd bokstav a og b, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om tiltaksdeltakeren kan benytte relevante tilbud i kommunen, fylkeskommunen eller studieforbund.
Til § 7-3. Personkrets I høringsnotatet står det at «målgruppen vil primært være voksne arbeidssøkere som har behov for å fullføre videregående opplæring for å etablere en varig tilknytning til arbeidslivet».
Studieforbundet Folkeuniversitetet etterlyser tiltak også for arbeidstakere som er i jobb, som ikke har nedsatt arbeidsevne, men som likevel har en utsatt tilknytning til arbeidslivet.
Det kan dreie seg om ufaglærte med lave stillingsbrøker, midlertidige ansettelser eller manglende ferdigheter i norsk. Dette er ansatte som trolig ikke vil være de som får høyest prioritet når det gjelder hvem som får (eventuell) kompetanseheving i regi av bedriften, samtidig som de vil ha svak betalingsevne og dermed begrensede muligheter til å betale for egen kompetanseheving
Eksempelet Luis (reelt eksempel)
Luis er arbeidsfør og har voksenrett.
Han arbeider som lavtlønnet arbeidstaker i en liten stillingsbrøk, kombinert med noe dagpenger for å overleve økonomisk.
Luis får tilbud fra fylkeskommunen om undervisning på dagtid 5 dager i uken. Han har fritak fra fellesfagene, men timeplanen på skolen er lagt opp slik at hver ukedag er en blanding av fellesfag og yrkesfag. I praksis betyr dette at Luis må være på skolen fem dager pr. uke, selv om han bare har 3-4 timers undervisning per dag.
Hvis Luis skal benytte seg av tilbudet mister han dagpengene fordi han tar utdanning og han får heller ikke gått på arbeid, for han er på skolen alle ukedagene.
Konsekvensen er at han må fortsette som lavtlønnet arbeidstager i lav stillingsbrøk og fortsatt må han noe dagpenger for å overleve økonomisk.
Hvis Luis hadde fått dekket et komprimert, samlingsbasert utdanningsløp på kveldstid kunne han ha jobbet, fullført den teoretiske delen av fagopplæringen i løpet av 1-2 år, og gått opp til fagprøven så snart han hadde tilstrekkelig praksis. Dermed ville han vært uavhengig av offentlig støtte for å overleve.
Sett i både et samfunnsøkonomisk og menneskelig perspektiv, er det ingen tvil om at dette ville vært den beste løsningen for alle parter.
Studieforbundet Folkeuniversitetet
Studieforbundet Folkeuniversitetet takker for muligheten til å gi innspill til forslag til endring i forskrift til arbeidsmarkedstiltak. Studieforbundet Folkeuniversitetet arrangerer opplæringstilbud som forbereder til mer enn 30 ulike fagbrev, i tillegg til generell studiekompetanse, allmennfaglig påbygging og Mesterutdanning. Noen av tiltakene er bedriftsintern opplæring eller kurs på oppdrag fra NAV, de fleste kursene er åpne for alle.
Vi slutter oss til forslagene om
å styrke arbeidsretter opplæring med prioritert bruk av videregående opplæring (fagbrev, lærekandidat eller praksisbrev).
at det ikke lenger settes krav om nedsatt arbeidsevne eller at man er uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven
I høringsnotatet står det at « Det er et klart mål i inkluderingsdugnaden å styrke det tverrsektorielle samarbeidet på opplæringsområdet».
Vi ser det som naturlig at Arbeids- og velferdsetaten vurderer om tiltaksdeltakeren kan benytte relevante tilbud i kommunen eller fylkeskommunen før kurs-/opplæring legges ut som en offentlig anskaffelse.
Vi vil samtidig peke på at også studieforbundene har relevante undervisningstilbud - både innenfor fagskole og på videregående skoles nivå. Studieforbundene er offentlig godkjent og er eksplisitt nevnt som en potensiell samarbeidspartner for fylkeskommune når det gjelder videregående opplæring (Opplæringsloven § 4 A-4: For å oppfylle denne plikten kan fylkeskommunen benytte «studieforbund, godkjente nettskolar og andre.)
Å inkludere studieforbundene i et tverrsektorielt samarbeid vil kunne bidra til at flere får et tilbud som er hensiktsmessig tilrettelagt mht. fag, gjennomføringssted-/-form, progresjon, tid.
Nærmere 50 % av de som tok fagskoleutdanning innen helse- og oppvekst gjorde det gjennom studieforbund (AOF og Folkeuniversitetet) og mer enn 4 000 voksne forberedte seg til eksamen på videregående skoles nivå i 2017 gjennom undervisning i studieforbund. Eksempelvis har Studieforbundet Folkeuniversitetet opplæringstilbud som forbereder til mer enn 30 ulike fagbrev, i tillegg til generell studiekompetanse, allmennfaglig påbygging og enkeltfag.
De fleste av studieforbundenes undervisningstilbud på videregående skoles nivå er deltidstilbud, basert på at deltakerne allerede har noe arbeidserfaring fra bransjen og tilrettelagt for å kunne kombineres med jobb.
Disse tilbudene vil særlig være egnet for enkeltpersoner med arbeidserfaring og/eller påbegynt vgs. som er i jobb/deltidsjobb men som er utsatt fordi de ikke har formell kompetanse.
Gjennom et samarbeid mellom fylkeskommunen, studieforbund, NAV og arbeidsplasser der det finnes en eller flere fra målgruppa vil for eksempel deltakere under «Fagbrev på jobb»-ordningen kunne arbeide 80-100 % og få praksisveiledningen ivaretatt av fylkeskommunen kombinert med at de forbereder seg til teoriprøven for praksiskandidater ved å delta på studieforbundenes undervisningstilbud.
I NAVs omverdensanalyse 2019 vises det til at NAV trolig må regne med økte forventninger om å bidra i omstillingen, både når det gjelder bedrifter og arbeidsledige og at virkemidler som penger til bedriftsintern opplæring (BIO) til virksomheter som står ovenfor større omstillinger vil være aktuelt.
Også ansatte på arbeidsplasser som har fått BIO-midler vil kunne tilbys plasser på relevante undervisningstilbud i regi av studieforbund.
Slik vi ser det vil disse undervisningstilbudene også være relevante for personer som ikke er i arbeid dersom de kan kombineres med praksisplasser med lønnstilskudd. Eventuelt med noe ekstra oppfølging etter behov (som fagnorsk, utvidet timetall ekstra timer)
Vi vil derfor foreslå at studieforbundene inkluderes i det tverresektoriale samarbeidet som samarbeidspartner og supplement overfor både NAV og fylkeskommunen gjennom at siste avsnitt i § 7.2 utvides som følger:
Arbeids- og velferdsetaten skal i vurderingen av om en person kan tilbys opplæring etter første ledd bokstav a og b ta hensyn til om vedkommende har opplæringsrett etter opplæringsloven eller introduksjonsloven.
Før det anskaffes kurs eller opplæring etter første ledd bokstav a og b, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om tiltaksdeltakeren kan benytte relevante tilbud i kommunen, fylkeskommunen eller studieforbund.
Til § 7-3. Personkrets I høringsnotatet står det at «målgruppen vil primært være voksne arbeidssøkere som har behov for å fullføre videregående opplæring for å etablere en varig tilknytning til arbeidslivet».
Studieforbundet Folkeuniversitetet etterlyser tiltak også for arbeidstakere som er i jobb, som ikke har nedsatt arbeidsevne, men som likevel har en utsatt tilknytning til arbeidslivet.
Det kan dreie seg om ufaglærte med lave stillingsbrøker, midlertidige ansettelser eller manglende ferdigheter i norsk. Dette er ansatte som trolig ikke vil være de som får høyest prioritet når det gjelder hvem som får (eventuell) kompetanseheving i regi av bedriften, samtidig som de vil ha svak betalingsevne og dermed begrensede muligheter til å betale for egen kompetanseheving
Eksempelet Luis (reelt eksempel)
Luis er arbeidsfør og har voksenrett.
Han arbeider som lavtlønnet arbeidstaker i en liten stillingsbrøk, kombinert med noe dagpenger for å overleve økonomisk.
Luis får tilbud fra fylkeskommunen om undervisning på dagtid 5 dager i uken. Han har fritak fra fellesfagene, men timeplanen på skolen er lagt opp slik at hver ukedag er en blanding av fellesfag og yrkesfag. I praksis betyr dette at Luis må være på skolen fem dager pr. uke, selv om han bare har 3-4 timers undervisning per dag.
Hvis Luis skal benytte seg av tilbudet mister han dagpengene fordi han tar utdanning og han får heller ikke gått på arbeid, for han er på skolen alle ukedagene.
Konsekvensen er at han må fortsette som lavtlønnet arbeidstager i lav stillingsbrøk og fortsatt må han noe dagpenger for å overleve økonomisk.
Hvis Luis hadde fått dekket et komprimert, samlingsbasert utdanningsløp på kveldstid kunne han ha jobbet, fullført den teoretiske delen av fagopplæringen i løpet av 1-2 år, og gått opp til fagprøven så snart han hadde tilstrekkelig praksis. Dermed ville han vært uavhengig av offentlig støtte for å overleve.
Sett i både et samfunnsøkonomisk og menneskelig perspektiv, er det ingen tvil om at dette ville vært den beste løsningen for alle parter.
Studieforbundet Folkeuniversitetet