Kommentar
Norges Blindeforbund ønsker å vektlegge betydelsen av kunnskap om hvordan sansetap kan påvirke helsen. SSB utførte i 2017 en levekårsundersøkelse blant synshemmede. Denne viser at synshemmede vurderer sin egen helse klart dårligere enn befolkningen som helhet. Resultatene viser at spesielt de som har fått en synshemming i løpet av livet opplever sin helse som dårlig. Undersøkelsen viser også at synshemmede skårer noe lavere enn befolkningen som helhet på hvor førnøyd en er med livet.
Levekårsundersøkelsen viser også at andelen heltidsarbeidende personer er langt mindre blant synshemmede enn ellers i befolkningen (17 prosent mot 44 prosent). 27 prosent av de synshemmede som deltok i undersøkelsen rapporterte at de er uføre eller ikke i stand til å jobbe. Dette er et mye høyere tall enn når man ser på befolkningen i sin helhet, der tallet er 6 prosent.
NKVTS (nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utførte nylig en undersøkelse blant 736 synshemmede personer. Denne undersøkelsen viste at flere (fire av ti) hadde opplevd mobbing, og over 60% av disse rapporterte at mobbingen var relatert til synshemmingen. Mobbing i sin tur hadde en sammenheng med lavere mestringsfølelse og livstilfredshet.
For å bidra til bedre helse og økt mestringsfølelse blant synshemmede personer vil vi poengtere at det er viktig at psykologer har god kjennskap til hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer kan påvirke hverandre. For å øke kunnskapen om dette er det viktig at blivende psykologer lærer å jobbe tverrfaglig.
Psykologer bør ha en bevissthet omkring sansetap i behandlingen av personer med en synshemning. Vi etterlyser at blivende psykologer i løpet av studietiden får jobbe med personer med sansetap, og gjerne ulike aldersgrupper. Dette tror vi vil øke kunnskapen om og forståelsen for hvor omfattende konsekvenser et sansetap kan ha.
Vi erfarer at personer med synstap ofte trenger å få informasjon om at eventuelle følelsesmessige reaksjoner er ytterst vanlig i forbindelse med et sansetap. Dette kan bidra til å normalisere psykiske reaksjoner og gjøre at personen føler seg mindre ensom med følelsene sine. Personer som opplever et synstap bør få tilbud om helhetlig behandling og oppfølging, og tilbud om kontakt med en psykolog bør være en del av et helhetlig rehabiliteringsløp.
Levekårsundersøkelsen viser også at andelen heltidsarbeidende personer er langt mindre blant synshemmede enn ellers i befolkningen (17 prosent mot 44 prosent). 27 prosent av de synshemmede som deltok i undersøkelsen rapporterte at de er uføre eller ikke i stand til å jobbe. Dette er et mye høyere tall enn når man ser på befolkningen i sin helhet, der tallet er 6 prosent.
NKVTS (nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utførte nylig en undersøkelse blant 736 synshemmede personer. Denne undersøkelsen viste at flere (fire av ti) hadde opplevd mobbing, og over 60% av disse rapporterte at mobbingen var relatert til synshemmingen. Mobbing i sin tur hadde en sammenheng med lavere mestringsfølelse og livstilfredshet.
For å bidra til bedre helse og økt mestringsfølelse blant synshemmede personer vil vi poengtere at det er viktig at psykologer har god kjennskap til hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer kan påvirke hverandre. For å øke kunnskapen om dette er det viktig at blivende psykologer lærer å jobbe tverrfaglig.
Psykologer bør ha en bevissthet omkring sansetap i behandlingen av personer med en synshemning. Vi etterlyser at blivende psykologer i løpet av studietiden får jobbe med personer med sansetap, og gjerne ulike aldersgrupper. Dette tror vi vil øke kunnskapen om og forståelsen for hvor omfattende konsekvenser et sansetap kan ha.
Vi erfarer at personer med synstap ofte trenger å få informasjon om at eventuelle følelsesmessige reaksjoner er ytterst vanlig i forbindelse med et sansetap. Dette kan bidra til å normalisere psykiske reaksjoner og gjøre at personen føler seg mindre ensom med følelsene sine. Personer som opplever et synstap bør få tilbud om helhetlig behandling og oppfølging, og tilbud om kontakt med en psykolog bør være en del av et helhetlig rehabiliteringsløp.