Kommentar
Vedrørende forslag til nasjonal faglig retningslinje for psykologutdanningen.
Det er svært viktig at retningslinjene for profesjonsutdanningen nå blir forankret i lovverk, ikke bare som et mer uforpliktende notat (tidligere Nasjonal plan.)
Det er positivt at dette forskriftsfestes fordi det er en profesjonsutdanning for helsepersonell. Da må det forplikte utdanningsinstitusjonene til å følge myndighetenes demokratisk besluttede strategier og utforming av helsetjenestene, samt gjeldende lovverk for helsepersonell.
Det er svært positivt at det legges til grunn at psykologisk helsepersonell som skal utdannes til å arbeide i kommuner og spesialisthelsetjeneste opparbeider kompetanse innen både behandling, forebygging og tverrfaglig samarbeid
Det er nødvendig og positivt at man gjennom dette arbeidet har definert og avgrenset profesjonsutdanningen i psykologi som en helseutdanning. Nesten alle utdannende psykologer går til arbeid innen helsetjenestene på ulike nivåer. Det er økt behov for psykologer i helsetjenestene som har utløst de økede opptakstallene til studiene de senere årene. Fagplanene og utdanningene har på tilsvarende måte sentrert seg rundt helseperspektivet og det arbeidet psykologer skal gjøre innen helsetjenestene.
Retningslinjene definerer et historisk viktig punkt for utviklingen av psykologi som fag i Norge - det tydeliggjør nå at profesjonsstudiet som tidligere var en generalistutdanning i psykologi har fått sin definerte plass som utdanning til klinisk helseprofesjon.
Psykologi som forsknings-og kunnskapsfelt er fortsatt et kombinert samfunns- og naturvitenskapelig fag, med linjer til både biologi/medisin, pedagogikk, humaniora, og de andre samfunnsfagene. Det eneste som mangler for myndighetene er å sette riktig navn på denne kliniske fordypningen av psykologifaget som profesjonsstudiet nå representerer.
Vi forslår i denne sammenheng at § 48a i Lov om helsepersonell punkt t) endres fra 'psykolog' til 'klinisk psykolog'. https//lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§48. Dette bør gjøres samtidig med innføringen av retningslinjene til RETHOS det er bare som klinisk psykolog og helsepersonell man trenger den beskyttelse og forpliktelse som retningslinjene legger til rette for.
Timothy John Brennen, professor
Pål Kraft, professor
Fanny Duckert, professor (emerita)
Det er svært viktig at retningslinjene for profesjonsutdanningen nå blir forankret i lovverk, ikke bare som et mer uforpliktende notat (tidligere Nasjonal plan.)
Det er positivt at dette forskriftsfestes fordi det er en profesjonsutdanning for helsepersonell. Da må det forplikte utdanningsinstitusjonene til å følge myndighetenes demokratisk besluttede strategier og utforming av helsetjenestene, samt gjeldende lovverk for helsepersonell.
Det er svært positivt at det legges til grunn at psykologisk helsepersonell som skal utdannes til å arbeide i kommuner og spesialisthelsetjeneste opparbeider kompetanse innen både behandling, forebygging og tverrfaglig samarbeid
Det er nødvendig og positivt at man gjennom dette arbeidet har definert og avgrenset profesjonsutdanningen i psykologi som en helseutdanning. Nesten alle utdannende psykologer går til arbeid innen helsetjenestene på ulike nivåer. Det er økt behov for psykologer i helsetjenestene som har utløst de økede opptakstallene til studiene de senere årene. Fagplanene og utdanningene har på tilsvarende måte sentrert seg rundt helseperspektivet og det arbeidet psykologer skal gjøre innen helsetjenestene.
Retningslinjene definerer et historisk viktig punkt for utviklingen av psykologi som fag i Norge - det tydeliggjør nå at profesjonsstudiet som tidligere var en generalistutdanning i psykologi har fått sin definerte plass som utdanning til klinisk helseprofesjon.
Psykologi som forsknings-og kunnskapsfelt er fortsatt et kombinert samfunns- og naturvitenskapelig fag, med linjer til både biologi/medisin, pedagogikk, humaniora, og de andre samfunnsfagene. Det eneste som mangler for myndighetene er å sette riktig navn på denne kliniske fordypningen av psykologifaget som profesjonsstudiet nå representerer.
Vi forslår i denne sammenheng at § 48a i Lov om helsepersonell punkt t) endres fra 'psykolog' til 'klinisk psykolog'. https//lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§48. Dette bør gjøres samtidig med innføringen av retningslinjene til RETHOS det er bare som klinisk psykolog og helsepersonell man trenger den beskyttelse og forpliktelse som retningslinjene legger til rette for.
Timothy John Brennen, professor
Pål Kraft, professor
Fanny Duckert, professor (emerita)