Stopp galskapen i Brevik Dato: 02.10.2018 Svartype: Med merknad Etter vår oppfatning understreker denne konsekvensutredningen vårt syn om at Dalen gruver lekker inn vann og har utallige sprekker helt opp til luft. Opp til luft kan være under huset vårt. Slik fare ved vårt hjem er helt uakseptabelt og planene må stanses. Konsekvensutredningen konkluderer med sannsynlig for at slikt ikke skjer. Dette er ikke godt nok. Vi mener også at ionevandring ikke er dokumentert godt nok. Konsekvensutredningen sier også at vann som har vært i kontakt med avfallet må renses, og etter endt deponeringstid skal slikt vann tas hånd om så lenge myndighetene krever det. Dette er et deponi som skal ligge der i evigheten og vi vil ikke ha en retrett mulighet. Dette er en risiko norske myndigheter ikke kan godta. Føre var prinsippet må veie tyngst. Et tenkt deponi blir minst 250 kilometer langt, med sleper og sprekker så stiller vi oss undrende til at det i konsekvensutredningen står at vann i kontakt med avfallet kun blir 1m3/døgn. ” Modellsimulering (i 3D) av situasjonen etter at deponiet er avsluttet viser at den totale vannmengden som kommer i kontakt med avfall vil være ca. 1 m3/døgn (dvs. ca. 365 m3/år eller 0,01 liter pr. sekund).” Lenger ut konkluderes det med at det vil bli mindre utslipp av forurenset vann enn hva Norcem slipper ut i dag. Dette rimer ikke når det samtidig ønskes samdrift i gruva. I denne samdriftsperioden må det jo bli både og. Cowi rapporten konkluderer med at et giftdeponi ikke kan kombineres med annen næring og Norcem ønsker å ta ut stein i mange år til. Regiongeologen for Vestfold Telemark Buskerud fylkeskommuner sier (22. august 2014) at kalkstein er en begrenset ressurs og man derfor må ha et så langsiktig uttak som mulig. Han skriver også i sin rapport at deponering ikke vil foregå før gruva er avsluttet. Et annet tema som ikke er avklart i konsekvensutredningen er eierforhold. Hvordan kan NOAH tillates å etablere et deponi i grunn de ikke eier. Dersom norske myndigheter tillater dette så må det etter vårt syn gå imot konkurranselovgivningen. I tidligere forslag til utredningsprogram kunne man lese at produksjonen av filterkaken NOAH lager på Langøya i dag kan flyttes til andre steder. Så vidt vi kan se så står det ikke at denne filterkaken skal lages på Langøya så lenge det er tenkt å ha deponidrift i Dalen gruver. Dette er nok en usikkerhet vi som bor her i tilfellet må ha ut over hva som i fremtiden vil bli tillatt å deponere i gruvene. Dette er en belastning innbyggerne i Grenland ikke kan leve med. Kronos Titan sin avfallssyre har man i Tyskland renset siden 1980-tallet. Nå kan vi lese i Varden at Kronos Titan heller vil sende sin syre til NOAH fordi det er en billig løsning. Dette er etter vårt syn ikke bærekraftig når vi vet at det allerede i dag finnes rensemetoder for å få ned avfallsmengden. Det kan ikke være økonomiske hensyn som skal være avgjørende i Norges industri og avfallspolitikk. Hvor er prinsippet om at forurenser betaler? Å legge til rette for økt import av avfall er ikke Norge forpliktet til. Det Norge er forpliktet til er å kunne ta hånd om eget avfall. Det blir etter vårt syn helt feil å legge til rette for storimport av giftig avfall som i dette tilfellet også vil være til fordel for en privat aktør. Her i Grenland har vi måttet omstille oss, noe NOAH til nå har vist liten vilje til. Deres forretningside er å blande urenset syre med flygeaske inneholdende store mengder giftige tungmetaller. NOAH har mangedoblet denne importen i sin tid som eiere på Langøya. Dette kan rett og slett ikke fortsette. Det er ikke Best Available Technology. Det må settes krav til BAT. NOAH snakker om et mål om 25% rensing, men det kommer ikke frem noe forpliktende fremdrift bare at det er et mål. Vi som bor i Grenland har erfaring med at et dårlig rykte angående stor forurensning har noe å si for vårt omdømme. Derfor er det trist å se at dette er bagatellisert i konsekvensutredningen. Omdømmeregnskapet med sine negative konsekvenser blir det etter vårt syn ikke tatt hensyn til, og derfor fremstår ringvirkningsregnskapet ufullstendig og fremstår mer som et reklameutsagn. Det samme mener vi faren for skipsulykker mellom Breviks- og Grenlandsbrua er. Det er viktig at omdømmet til Grenland og innløpet til merkenavnet Telemark ikke svekkes slik at vårt distrikt i fremtiden også kan tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft. Et annet poeng angående skipstrafikk er at det ser trangt ut med planlagt ny kai ved Kongklev når konsekvensutredningen belyser at man ikke anbefaler å kunne snu skip ved kai, men må kjøre en sløyfe for å kunne snu. Det er skremmende når vi vet at skipleia blant annet har gasstankere forbi her. Konsekvensutredningen opererer med 11% økning i skipsanløp, men hvor mange skip blir det dersom det også tillates svovelsyreimport fra Tyskland. I følge Varden så er Kronos Titan sin fabrikk i Fredrikstad ¼ av størrelsen av de tre fabrikkene til sammen. Hva blir da det reelle antallet skipsanløp dersom importtaillatelse blir gitt? Vi ser det som en ulempe med støy rett opp fra denne planlagte kaien og til frierstien som at på till ligger i vernet naturreservat. I dette området er NOAH også villige til å utsette rødlistede arter for fare. Det kommer heller ikke frem hvordan de har tenkt å løse dette. Ca 25 års drift er lang belastningstid. Norge er forpliktet til å ta hensyn til avstand fra et tenkt nytt deponi med giftige stoffer og til der mennesker bor og ferdes. Det er nedfelt på europeisk nivå. Det er derfor helt uforståelig at Dalen gruver i det hele tatt er konsekvensutredet for om det er egnet til deponi. Kan vi ikke stole på at norske myndigheter og politikere tar sitt ansvar overfor befolkningens trygghet og miljø? Avfallsgipsen har NOAH før Porsgrunn kommune, som er rette planmyndighet, sa nei til disse planene sagt at er nøytralisert og stabilisert. Hvorfor er det da nødvendig fortsatt å forske på den? Dette er et sentralt tema da det er en forutsetning for gruvedeponering. Tidligere var NOAH også villige til å ha produksjonen av avfallsgips som ville gi gassdannelse helt opp i bebyggelsen i Brevik. NOAH har også tidligere ønsket å deponere alunskifer i disse gruvene, noe som senere er tatt ut. Da fremstår det tydelig som fremtredende fagfolk har hevdet at NOAH ikke har kompetanse på underjordisk lagring. Hvordan kan vi stole på dette firmaet som er villige til å ta slike risikoer? Vi spør også om hvor lovhjemmelen for å kunne overkjøre Porsgrunn kommune er i denne saken? Familien Sørensen Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
