nou 2016 7 Dato: 03.10.2016 Svartype: Med merknad NOU 2016:7 Hvis jeg skal oppsummere nou 2016:7 slik jeg har lest den, så handler den hovedsakelig om karriereveiledning (KV) for utenforskapet. Dette består av de som ennå ikke er kommet i arbeid fordi de er i utdanning, i forsinkelse ved helseproblematikk, utenfor via innvandring og de som er gått ut av arbeidslivet eller på vei ut ufrivillig før ordinær pensjonsalder. Det jeg savner i nou-en, er en beskrivelse av den karriereveiledning som faktisk skjer INNE I arbeidslivet (inneiskapet) når det planlegges kompetanseutvikling eller jobbutvikling for den enkelte ansatte eller grupper av ansatte. Hvilke rammebetingelser jobber virksomhetene (offentlig og private - ulikheter?) under når de får dette til? Og får de dette virkelig til eller er det individuell karrieremanøvrering fra den enkelte arbeidstaker i et noe passivt system som er svaret? Heri ligger kunnskap om hvordan folk blir i jobben eller bransjen sin – ev med karriere bortover eller oppover, men også kunnskap om hvordan folk skifter jobb. Og hvordan skal den karriereveiledning du har motatt i grunnskole, videregående, høyskole- og universitetssystemet, nav, attføringsbedriftene, rekrutteringsfirmaene osv kobles sammen med denne? Er det slik at karriereveiledning er det som bringer deg inn i arbeidslivet eller er det som del av et nettverk eller kombinasjoner av disse to? Hvis det er det siste, må nettverksbygging inn som en sentral av KV og før det skjer, er kanskje karrierveiledning nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Som å tørrtrene svømming på gulvet i gymsalen eller bare få tegne matrettene i Mat og helse? Like langt? Kan og skal vi skille mellom den karriereveiledning som bringer deg INN I arbeidslivet og den som HOLDER DEG INNE I arbeidslivet? Er det noe poeng i å trene mennesker i å trille stein til fjelltoppen hvis de glipper taket med en gang de er kommet til topps? Å trille er en annen øvelse enn å holde fast på! Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
