Høringssvar fra Rådgiverforum-Norge. Dato: 06.11.2016 Svartype: Med merknad Rådgiverforum-Norge, består av 1664 medlemmer fra ulike deler av veiledningsfeltet, med hovedvekt av medlemmer fra grunn- og videregående skoler. Vi takker for muligheten til å komme med høringssvar på NOU 2016:7. Våre kommentarer er basert på innspill fra enkeltmedlemmer, lokale fylkesstyrer og diskusjoner i landsstyret for Rf-N. Kommentarer til utvalgets anbefalinger. 15.1.1 Anbefalinger for et helhetlig system. Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. Vi vil i tillegg peke på at det er særdeles viktig at grunn- og videregående skole blir en del av det helhetlige systemet. Den tidligste og grunnleggende karriereveiledning møter elevene i skolesystemet. Kompetanse hos rådgiverne, innholdet i karriereveiledningen og formen denne veiledningen har, må være basert på de samme profesjonelle systemene og standardene som ellers i samfunnet. 15.1.2 Anbefalinger for karrieresentre og partnerskap. Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. Vi savner imidlertid at utvalget beskriver konkrete samarbeidsformer mellom karrieresentrene og skolenivået. Det sies at karrieresentrene "bør tilby tjenester til andre aktører... " Skolenivået nevnes ikke eksplisitt. Vi mener at et godt bemannet, profesjonelt karrieresenter må være en støtte for rådgiver i grunn- og videregående skole. Et slikt samarbeid finnes i ulike former i dag. For at et slikt samarbeid skal få et godt innhold, må det legges nasjonale føringer og ressurser må øremerkes til dette. 15.1.3 Anbefalinger for karriereveiledningstilbud på nett. Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. Vi ønsker imidlertid å understreke følgende: E-veiledning skal i skolen være et supplement til personlig veiledning. Vi mener det er avgjørende at alle elever i grunn- og videregående skole fortsatt skal ha en rett til profesjonell og personlig karriereveiledning, Jfr. forskriftene i opplæringsloven § 22. Vi ønsker ikke et system som f.eks. i Danmark, der elever som kalles "utdanningsparate" ikke skal kunne få personlig veiledning. Retten til karriereveiledning må gjelde alle, og det må settes av tid og ressurser til denne tjenesten i skolen. Det må være bred variasjon i de ansattes kompetanse for å ivareta de ulike målgruppene. 15.1.4 Anbefalinger for grunnopplæringen. Rf-N støtter i hovedsak utvalgets anbefalinger, og er glade for at utvalget slår fast karriereveiledningens plass i grunn- og videregående skole. Vi vil påpeke følgende momenter: Vi støtter utvalgets syn om delt rådgivningstjeneste. Vi vil imidlertid peke på at det er mange små skoler i Norge. I noen tilfeller kan det være gunstig og mest effektivt, at en person innehar rollen som både karriere- og sosialpedagogisk rådgiver. En karriereveileder i skolen vil drive mye formidling for grupper og klasser, og må ha pedagogisk utdanning. Vi støtter opprettelsen av karriereveileder som egen stillingskategori, men mener det er vesentlig at karriereveileder i tillegg til god arbeidsmarkedskunnskap også har inngående kjennskap til skolesystemet og ungdomskulturen. Vi støtter opprettelsen av masterutdanninger. Når det ikke er mulig å ansette karriereveiledere med master, mener vi at 60 studiepoeng i karriereveiledning må være et minimumskrav. Norges skolesystem er bygd opp av mange små enheter med grisgrendt beliggenhet, og vil ikke kunne ansette karriereveiledere på masternivå i hele stillinger. Vi mener at dagens rådgivere, uten masterutdanning, fortsatt må kunne drive karrierveiledning med 60 studiepoeng i karriereveiledning som grunnlag, uten at det skal kreves master for å kunne fortsette som rådgivere. Realkompetanse bør vektlegges i en overgangsperiode.. Det må også lages lange og gode overgangsordninger, slik at gode rådgivere ikke blir "avskiltet" fordi man ikke har en master i karriereveiledning. I tillegg til masterutdanninger, bør det videreføres faste, forutsigbare videre- og etterutdanningsmuligheter for lærere som ønsker å ta karrierveiledning. Gode eksempler på slike utdanninger er Høyskolen i Bergen og på Lillehammer. Vi støtter et krav om minimum 30 studiepoeng Utdanningsvalg/Karriereveiledning for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg på ungdomsskolen. Vi mener at det må etableres et karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende utdanningsprogram. Frafallet i høyere utdanning tyder på at det er helt nødvendig. Faget Yrkesfaglig Fordypning (YFF) bør inneholde en del som omhandler generell karriereveiledning. Vi støtter lærlingenes rett til karriereveiledning. Vi støtter utvalgets syn på at ressursen til utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen dobles dersom det ikke opprettes egne stillinger som karriereveiledere. Dersom denne doblingen ikke blir en realitet, er det vesentlig at man ikke fjerner dagens minimumsressurs til rådgivning. Ved eventuelle nye arbeidstidsavtaler for rådgivere, er det dagens minimumsressurs som må økes og tallfestes. Retten til karriereveiledning i videregående opplæring må også gjelde voksne deltakere i videregående opplæring. 15.1.5 Anbefalinger for fagskolene og folkehøyskolene . Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. 15.1.6 Anbefalinger for universiteter og høyskoler. Rf-N støtter utvalgets anbefalinger og mener at tiltakene som foreslås kan bedre gjennomføringen i høyere utdanning. 15.1.7 Anbefalinger for NAV. Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. 15.1.8 Anbefalinger for integrering Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. Vi vil særlig kommentere at programrådgivere i introduksjonsprogram bør ha karrierefaglig utdanning, og god kjennskap til skolesystemet. Vi vil også gi helhjertet støtte til at karrierelæring blir en del av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Vi vil også påpeke at karriereveiledere for andre grupper, som f.eks personer med ulike funksjonsnedsettelser må har relevant kompetanse i karrivereveiledning, og god kjennskap ti arbeidsmarkedet. 15.1.9 Anbefalinger for forsvaret. Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. I tillegg mener vi at forsvarets karriereveiledere med fordel kunne inngått i et partnerskap med skolenivået og fylkesvise karrieresenter. Dette kunne bidratt til kompetanseheving for alle parter, og gitt karriereveiledere i forsvaret en unik mulighet til å bidra til at veisøker tilegner seg karrierehånteringsferdigheter tilpasset de ulike og viktige overgangene og i et livsløpsperspektiv. Vernepliktige kvinner og menn, utgjør ca 10 % av årskullene og befinner seg i en overgangsfase mot høyere utdanning. En annen stor gruppe i forsvaret er OR med T35, altså vervede mannskaper med kontrakt til 35 år, som skal omstille seg fra en militær karriere nummer 1 til en sivil karriere nummer 2. Disse har behov for god karriereveiledning. 15.1.10 Anbefalinger for kriminalomsorgen Rf-N støtter utvalgets anbefalinger. Mandal, 06.11.16 På vegne av Rådgiverforum-Norge Geir Lauvdal leder Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
