Vernepliktsloven – vpl

Lov om verneplikt.

§
42 paragrafer
📝
0 endringer
Sanksjonert/Vedtatt: 17.07.1953
I kraft: 17.07.1953
Departement: Forsvarsdepartementet
Merknader: Kilde: Historisk tekstfil (1687-2005). Publisert: ISBN 82-504-1105-6
📄 Last ned Word 📃 Last ned PDF
§ 2

Forsvaret består av 2 oppbud, linjen og landvernet, unntatt Marinen som består av 1 oppbud.

Oppbudenes bestemmelse er å tjene til forsvar av landets interesser hvor som helst det kreves. Landvernet, som består av de 10 eldste årsklasser, kan dog brukes bare med den begrensning som Grunnlovens §25 fastsetter. Oppbudsinndelingen gjelder ikke for befalingsmenn.
0 Endret ved lov 18 juni 1954 nr. 2.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 3

Norsk mannlig statsborger1 er etter utskrivning vernepliktig fra 1 januar i det år han fyller 19 til utgangen av det år han fyller 44. Er han samtidig fremmed statsborger, er han ikke vernepliktig her i riket såfremt konvensjon med den fremmede stat er til hinder for det.

Med de begrensninger som følger av konvensjon med fremmed stat, kan Kongen bestemme at verneplikt skal pålegges også menn som uten å være norske statsborgere1 hører hjemme her i riket. Dog skal slik vernepliktig være fri for militærtjeneste så lenge staten er i krig med det land hvor han er eller sist var statsborger.
Alle vernepliktige som er født i samme år utgjør en årsklasse.
Fritatt for verneplikt er ordinerte prester i statskirken2 og prester og forstandere i registrerte trossamfunn.3 Såfremt de har utført militærtjeneste, er de dog etter nærmere bestemmelser av Kongen pliktige til å gjøre tjeneste som feltprester i Forsvaret.
0 Endret ved lov 13 juni 1969 nr. 25, 11 juni 1976 nr. 73.
1 Jfr. lover 8 des 1950 nr. 3 og 25 mai 1979 nr. 19.
2 Jfr. lov 7 juni 1996 nr. 31.
3 Se lov 13 juni 1969 nr. 25 §14.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 4

Uten hensyn til bestemmelsen i §3 første punktum kan Kongen i krig eller når krig truer bestemme at verneplikten skal inntre fra den dag i utskrivningsåret vedkommende fyller 18 år.

Kongen treffer nærmere bestemmelser om fra hvilket tidspunkt verneplikten inntrer for yngreårige som etter eget ønske utskrives i henhold til § 20, annet ledd.
Menn som blir antatt som frivillige i militær stilling eller som elever ved militære skoler før den ordinære vernepliktsalder, er vernepliktige fra og med antagelsen.
Kvinnelig militært personell som frivillig gjør tjeneste i Forsvaret, har mobiliserings- og tjenesteplikt som bestemt av Kongen med Stortingets samtykke.
Frivillige som nevnt i annet, tredje og fjerde ledd, men som ikke har fylt 18 år, skal ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet, og skal straks fritas fra tjeneste dersom riket er i krig eller krig truer eller Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot.
0 Endret ved lover 11 juni 1976 nr. 73, 1 juni 1979 nr. 23, 19 jan 2001 nr. 3 (i kraft 1 juli 2002 iflg. res. 31 mai 2002 nr. 507).
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 5

1 I krig eller når krig truer kan det settes opp krigsforsterkning. I denne er enhver tjenestedyktig mann som ikke tilhører de faste oppbud (§2) tjenestepliktig fra og med den dag han fyller 18 år til og med det år han fyller 55. Bestemmelsen i §3 første ledds annet punktum, annet og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse.

I den utstrekning det er nødvendig kan tjenestepliktige i krigsforsterkningen, med den begrensning som Grunnlovens §25 fastsetter, brukes til utfylling av de faste oppbud.
Kongen med Stortingets samtykke gir nærmere regler om tjenesten, herunder om fritakelse på grunn av tjeneste i Heimevernet,2 Politiet3 eller Sivilforsvaret4 eller annet krigsviktig eller samfunnsviktig arbeid.
0 Endret ved lover 11 juni 1976 nr. 73, 19 jan 2001 nr. 3 (i kraft 1 juli 2002, etter res. 31 mai 2002 nr. 507).
1 Jfr. § 17.
2 Se lov 17 juli 1953 nr. 28.
3 Se lov 4 aug 1995 nr. 53.
4 Se lov 17 juli 1953 nr. 9.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 7

Enhver vernepliktig er forpliktet til å overta den tjenestestilling i Forsvaret som han blir beordret til, og utføre den tjeneste som blir pålagt ham. Ingen kan mot sin vilje beordres til tjeneste med lavere grad enn den vedkommende er beskikket, tilsatt eller utnevnt i med mindre særlige forhold i krig gjør slik beordring nødvendig.

Enhver vernepliktig er forpliktet til å motta høyere grad og gjennomgå den nødvendige utdannelse. Med mindre graden er midlertidig eller gitt for et bestemt oppdrag, kan den bare fratas ham hvis han har vist seg uskikket eller uverdig til å inneha den.
Etter bestemmelse av Kongen med Stortingets samtykke kan vernepliktige brukes til å utføre sivilt samfunnsnyttig arbeid istedenfor militærtjeneste. På samme måte kan det bestemmes at vernepliktige ikke skal innkalles til tjeneste etter denne lov, men i stedet overføres til Sivilforsvaret1 for tjeneste der.
0 Endret ved lover 13 april 1962 nr. 2, 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se lov 17 juli 1953 nr. 9.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 8

I den utstrekning ikke annet følger av ansettelsesvilkårene gjelder bestemmelsene i denne lov for fastlønte befalingsmenn så lenge de er i tjeneste. Tilsvarende gjelder personell som ikke har alminnelig verneplikt etter denne lov, men som frivillig har inngått kontrakt om eller gitt skriftlig samtykke til mobiliseringsplassering. For slike frivillige gjelder loven for kontraktstidens varighet.

Vernepliktige som utdannes til befalingsmenn under førstegangstjenesten og som ikke tar ansettelse som fastlønte eller kontraktstjeneste av ett års varighet eller mer utover førstegangstjenesten, følger med hensyn til verneplikt i fred den årsklasse de tilhører.
Alle andre befalingsmenn, herunder etatsutdannede og fastlønte som har trådt ut av tjenesten, er vernepliktige til og med det år de fyller 55. Med fastlønt befal forstås i denne lov også engasjert, vervet og åremålstilsatt befal.
I krig eller når krig truer er befal som på grunn av tidligere ansettelse i Forsvaret oppebærer pensjon, redusert lønn eller har rett til oppsatt pensjon, tjenestepliktige ut over det år de fyller 55 så lenge de anses brukbare. Ved innkalling etter foregående punktum må dog ingen mot sin vilje beordres til tjeneste som etter gjeldende bestemmelser er tillagt lavere grad enn den han innehar eller innehadde ved avgangen, med mindre han ved sitt forhold har gjort seg uverdig til slik grad eller det foreligger forhold som nevnt i §7 første ledds annet punktum.
Befalingsmenn som nevnt i fjerde ledd er forpliktet til i fredstid å gjennomgå kortere kurser m.v. som anses nødvendig for at de kan fylle den stilling de er bestemt for i krig.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder annet fastlønt og forhenværende fastlønt militært personell i den utstrekning Kongen bestemmer. For kvinnelig militært personell gjelder de begrensninger med hensyn til tjenestens art m.v. som fastsettes av Kongen med Stortingets samtykke.
0 Endret ved lover 18 juni 1954 nr. 2, 11 juni 1976 nr. 73, 1 juni 1979 nr. 23, 14 sep 1990 nr. 57.
Kapitel II. Tjenesteplikten.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 9

Den vernepliktiges tjeneste i fred omfatter:

1. Ordinær tjeneste: Førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser, eventuelt med befals- og annen særopplæring.
2. Ekstraordinær tjeneste:
a. Særlige øvelser for å styrke Forsvaret, herunder særlige befals- og instruksjonskurser, mobiliseringsøvelser og ekstraordinære feltøvelser.
b. Ekstraordinært vakthold og tjeneste som kreves for å opprettholde rettsordenen og sivilt arbeid når viktige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
c. Beredskapstjeneste når Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot i beredskapsøyemed.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 10

Varigheten av den ordinære tjeneste1 for de forskjellige forsvarsgrener og våpenarter fastsettes av Stortinget.

For opplæring til og anvendelse som befal eller spesialister kan Stortinget fastsette et tillegg til tjenestetiden av inntil 90 dager for vernepliktige med sivil utdannelse som minst svarer til eksamen fra videregående skole, studieretning for allmenne fag, eller ingeniørhøgskole. Kongen gir nærmere regler til utfylling av bestemmelsen i foregående punktum og om tjenestevilkår og gradspassering for slike vernepliktige.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se §9 nr. 1.
For vernepliktig med sivil opplæring av betydning for Forsvarets behov, herunder vernepliktige som nevnt i § 10, annet ledd, kan Kongen gi særregler om oppdeling av den samlede ordinære tjenestetid. Likeledes kan Kongen bestemme at utskrivning eller innkalling til tjeneste av menn som er under slik opplæring skal utstå i inntil 2 år.
0 Endret ved lover 11 juni 1976 nr. 73, 14 sep 1990 nr. 57.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 12

Er den vernepliktiges innkalling blitt utsatt eller fremskutt, plikter han samme førstegangstjeneste som fastsatt for den årsklasse eller kontingent han innkalles sammen med. Når ikke særlige hensyn gjør seg gjeldende, skal hans senere ordinære tjeneste utføres sammen med hans egen årsklasse og skal i så fall være av samme varighet som bestemt for denne. Etter nærmere regler av Kongen kan bestemmelsen i første punktum fravikes for vernepliktig som får sin ordinære tjenestetid oppdelt

Plikt til førstegangstjeneste i fred bortfaller når den ikke er påbegynt innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 28 eller, hvis forsinkelsen er forårsaket av ham selv, innen utløpet av det år han fyller 33. Resterende førstegangstjeneste bortfaller ved utløpet av det år den vernepliktige fyller 28, når vedkommende har måttet sendes hjem ved eller etter fremmøte til tjeneste på grunn av sykdom, skade eller lignende. Hjemsendingen foretas etter beslutning av slik legenemnd som nevnt i §31 eller av vedkommende avdelingslege.
For øvrig kan slike vernepliktige som er nevnt i annet ledd, pålegges tjeneste i samme utstrekning som den årsklasse de hører til.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 13

Ekstraordinær tjeneste1 besluttes av Kongen med Stortingets samtykke. Hvis det er fare ved opphold, kan Kongen uten å innhente Stortingets samtykke treffe beslutning om tjeneste som nevnt i §9, nr. 2 b og c.

Ved tjeneste etter § 9, nr. 2 a eller b, skal tjenesteperiodene ikke overstige 6 måneder. Ved tjeneste etter nr. 2 c bør de så vidt gjørlig ikke overstige 6 måneder.
Tjenesten skal fordeles mest mulig jevnt på de vernepliktige. I den utstrekning formålet med innkallingen og hensynet til avdelingenes oppsetning tillater det, bør yngre årsklasser innkalles foran eldre. For tjeneste som bare krever et begrenset antall vernepliktige, kan Kongen bestemme at loddtrekning skal finne sted.
1 Se §9 nr. 2.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 15

Krigstjeneste og plikt til å gjøre krigstjeneste inntrer når riket er i krig eller Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot med krig for øye eller deltar i krigshandlinger. Kongen treffer de nærmere bestemmelser.

Under krigstjeneste plikter enhver å fortsette i tjenesten så lenge det er nødvendig. For øvrig gjelder reglene i § 13, siste ledd, tilsvarende.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 17

1 Kongen kan gi bestemmelser om at vernepliktige som på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet finnes å burde fortsette sin virksomhet i krig, skal fritas for eller gis utsettelse med fremmøte når deres avdeling settes på krigsfot. Slike bestemmelser kan også gis for vernepliktige som av hensyn til rikets samlede forsvar finnes å burde gjøre tjeneste i Heimevernet,2 Politiet,3 Sivilforsvaret4 eller Handelsflåten.

Med Stortingets samtykke kan Kongen gi bestemmelser om at vernepliktige som nevnt i første ledd helt eller delvis skal være fritatt for tjeneste i fred.5
Vernepliktige som godtgjør å ha utført militærtjeneste i et annet land, kan etter nærmere bestemmelser av Kongen helt eller delvis fritas for ordinær tjeneste.
0 Endret ved lov 5 feb 1993 nr. 29.
1 Jfr. § 5.
2 Se lov 17 juli 1953 nr. 28.
3 Se lov 4 aug 1995 nr. 53.
4 Se lov 17 juli 1953 nr. 9.
5 Jfr. §5 siste ledd.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 19

Vernepliktige som på grunn av sykdom, skade eller fravær fra eller forsømmelighet i tjenesten ikke har fått tilstrekkelig opplæring, kan etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges nødvendig tilleggstjeneste.

Vernepliktige som har vært ulovlig fraværende, kan selv om de har fått tilstrekkelig opplæring, etter nærmere bestemmelse av Kongen, pålegges å ta igjen forsømt tjeneste.
Kongen bestemmer i hvilken utstrekning militærtjeneste skal utsettes eller avbrytes på grunn av straffeforfølgning.
0 Endret ved lov 11 juni 1982 nr. 46.
Kapitel III. Utskrivning og rulleføring.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 20

Den som oppholder seg her i riket og som ikke åpenbart er helt udyktig til militærtjeneste er utskrivningspliktig fra 1. januar året før verneplikten inntrer ifølge §3 og inntil verneplikten inntrer eller han blir kjent fri for verneplikt. Menn som da er utenfor riket blir utskrivningspliktige straks de kommer hit.

Den som ennå ikke er blitt utskrivningspliktig, kan etter nærmere bestemmelser av Kongen likevel tillates å bli utskrevet, dog ikke tidligere enn fra 1. januar i det år han fyller 17. Han er i så fall utskrivningspliktig så snart tillatelsen er meddelt ham.
I krig eller når krig truer kan Kongen bestemme at utskrivningsplikten skal inntre til andre tider enn fastsatt i første ledd. Likeledes kan Kongen under slike forhold bestemme at utskrivningsplikten skal omfatte også menn utenfor riket og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved utskrivningen.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 22

Vernepliktsverkets1 oppgaver omfatter:

1. Innrulleringen av utskrivningspliktige
2. Klassifiseringen av de utskrivningspliktige etter deres tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjeneste i Forsvaret.
3. Fordelingen av de tjenestedyktige til forsvarsgrener og Heimevernet, fellesinstitusjoner i Forsvaret og Sivilforsvaret.
4. Rulleføring av alle utskrivningspliktige og vernepliktige samt krigsforsterkningen.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 23.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 23

Vernepliktsverket er utøvende ledd for den felles vernepliktsforvaltning og ledes av Sjefen for Vernepliktsverket. Han er direkte underlagt Forsvarssjefen.

Under Sjefen for Vernepliktsverket står regionale sjefer som hver innen sin region forestår utskrivning, rulleføring og innkallinger til militærtjeneste. Disse forestår også mobiliseringsregistrering og mobiliseringsdisponering av vernepliktig personell.
Rikets inndeling i regionale vernepliktsforvaltninger og deres indre inndeling fastsettes av Kongen som også gir nærmere regler om Vernepliktsverkets organisasjon og gjøremål, herunder behandlingen av spørsmål som vedrører verneplikten og dens avtjening.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 24

Innrulleringen skjer kommunevis. I den enkelte kommune utføres innrulleringen med bistand av en nemnd (innrulleringsnemnda). I lensmannsdistrikt er lensmannen formann for nemnda dersom han har polititjeneste i distriktet, og ellers en polititjenestemann etter vedkommende politimesters bestemmelse.

Er innrulleringskommunen delt mellom flere lensmannsdistrikter, eller hører bare en del av den til lensmannsdistrikt, bestemmer vedkommende politimester hvem som skal være formann. For øvrig består nemnda av den ansvarlige for føring av folkeregisteret i vedkommende kommune.1
I kommuner hvor arbeidet med innrulleringen er uforholdsmessig stort, kan Kongen overdra vervet som formann til en særlig tjenestemann.
0 Endret ved lover 6 mars 1970 nr. 8, 14 sep 1990 nr. 57. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. lov 16 jan 1970 nr. 1.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 25

Innrulleringen foretas ikke tidligere enn i året forut for utskrivningsåret med mindre Kongen på grunn av særlige forhold bestemmer noe annet. Den som ifølge §20 blir utskrivningspliktig utenfor normalalderen, skal innrulleres så snart som mulig.

Innrulleringsnemnda skal kontrollere oppgaver som forelegges den av vedkommende vernepliktsmyndighet over utskrivningspliktige som hører hjemme i kommunen. Om nødvendig skal den selv skaffe til veie opplysninger og oppgaver vedrørende dette personellet.
De nærmere bestemmelser om innrulleringen og innrulleringsnemndas gjøremål fastsettes av Kongen. Kongen gir regler om godtgjørelse til innrulleringsnemndas medlemmer.
0 Endret ved lover 6 mars 1970 nr. 8, 14 sep 1990 nr. 57.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 26

Klassifiseringen har til hensikt å fastsette den enkeltes skikkethet for militærtjeneste. Klassifiseringen skal fortrinnsvis skje på sesjon av en klassifiseringsnemnd. I nemnda inngår en offiser fra Vernepliktsverket1 som formann og en lege. Legen bestemmer den utskrivningspliktiges tjenestedyktighet. Kongen gir nærmere regler om klassifiseringsnemndenes arbeidsordning og øvrige sammensetning.

Under krig og andre særlige forhold kan Kongen bestemme at sesjonene helt eller delvis skal sløyfes og klassifiseringen gjennomføres på annen måte.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 23.
Sesjonsstedet velges med sikte på å spare reiser og tid for klassifiseringsnemnda1 og de møtepliktige.2 Det kan være felles for flere kommuner.
Til sesjonen innkalles alle utskrivningspliktige3 som ikke er blitt klassifisert tidligere og som ikke har fått utsettelse med utskrivning i henhold til §21. Også andre utskrivningspliktige og vernepliktige som skal undersøkes på ny, kan innkalles. Kongen bestemmer hvordan innkallingen skal skje.
Kongen med Stortingets samtykke gir regler om godtgjørelse for fremmøte til sesjon.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 26.
2 Se §48 og § 49.
3 Se § 20.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 28

Formannen i innrulleringsnemnda1 plikter i nødvendig utstrekning å bistå ved innkalling til sesjon. Han skal, etter avtale med formannen i klassifiseringsnemnda,2 møte ved sesjonsstedet for gjennomgåelse av utskrivningslisten for egen kommune.

Departementet3 kan bestemme at formenn som har særlig lang reise til sesjonsstedet, skal fritas for fremmøte.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 24.
2 Se § 26.
3 Forsvarsdepartementet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 29

Også utenfor sesjon skal klassifiseringen foretas av en klassifiseringsnemnd1 med mindre det vil medføre uforholdsmessig utgift eller ulempe. I så fall foretas den av den regionale vernepliktsforvaltning på grunnlag av legeundersøkelse og innhentede opplysninger. Kongen gir nærmere regler om klassifisering utenfor sesjon.

0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 26.
Utskrivningspliktige som er åpenbart udyktige til militærtjeneste, kan kjennes udyktig uten medvirkning av lege.
Med Stortingets samtykke kan Kongen treffe bestemmelse om fornyet legeundersøkelse og utskrivning av menn som tidligere er kjent udyktige. I krig eller når krig truer kan slik bestemmelse treffes av Kongen.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 20.
Senere vurdering av legekjennelse skal i tilfelle foretas av slik nemnd som fastsatt i første ledd.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 33

Ved fordelingen av de tjenestedyktige skal det tas sikte på at avdelingene i krig kan settes opp så raskt som mulig, samtidig som deres behov for faglært og høyere utdannet personell søkes tilgodesett. Så vidt mulig bør det tas hensyn til den utskrivningspliktiges1 eget ønske om våpenart og tjeneste.

Sjømenn fordeles til Marinen så langt det er behov for dem.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 20.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 34

Kongen gir nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i §33, herunder hvordan utskrivningspliktige1 etter sesjon skal fordeles på de forskjellige forsvarsgrener, våpenarter m.v.

Når det blir truffet bestemmelse etter §26 annet ledd, skal det samtidig fastsettes hvordan fordelingen skal foretas.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 20.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 36

I tillegg til Vernepliktsverkets1 hovedrulle skal det ved vernepliktsforvaltningene føres rulle over alle utskrivningspliktige2 og vernepliktige3 innen respektive regioner.

Kongen gir nærmere bestemmelser om innhold og oppbevaring av ruller og oppgaver.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Se § 23.
2 Se § 20.
3 Se §3 og § 4.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 37

Er noen forbigått ved utskrivningen og feilen blir oppdaget eller årsaken til forbigåelsen bortfaller, skal han utskrives så snart som mulig.

Blir det brakt på det rene at noen er feilaktig utskrevet, skal han straks slettes av rullene og betraktes som ikke utskrevet.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 38

Enhver vernepliktig kan uten hensyn til eget ønske overføres til annen enhet i eller utenfor den forsvarsgren han opprinnelig er utskrevet til. Etter søknad kan han overføres når vektige velferdsgrunner foreligger og tjenstlige hensyn ikke er til hinder for det.

Regler for godkjenning av overføringer som ikke er bestemt av departementet,1 fastsettes av Forsvarssjefen.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Forsvarsdepartementet.
Kapitel IV. Forskjellige bestemmelser.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 39

1 I den utstrekning Kongen bestemmer skal utskrivningspliktige2 og vernepliktige3 gi melding om bortreise, flytning, utvandring og mønstring i utenriks fart. Kongen kan også gi bestemmelser om at de må ha tillatelse til å reise bort fra riket, utvandre eller mønstre i utenriks fart. I krig eller når krig truer, kan Kongen, med Stortingets samtykke treffe bestemmelser om reiseforbud, som kan omfatte også andre menn fra 1. januar i det år de fyller 17.

Den som på grunn av opphold utenfor riket ikke er utskrevet, skal melde seg for lensmannen (politiet) straks han kommer til riket.
0 Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. §48 og § 49.
2 Se § 20.
3 Se §3 og § 4.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 40

1 Menn i utskrivnings- og vernepliktig alder plikter på oppfordring ved personlig frammøte eller skriftlig å gi opplysninger om forhold som har betydning for deres utskrivning og verneplikt og herunder å skaffe til veie attester og andre dokumenter som kreves framlagt. I rimelig utstrekning plikter de også på annen måte å godtgjøre riktigheten av sine opplysninger.

Kongen gir bestemmelser om hvilke personer og institusjoner i og utenfor riket som kan kreve disse opplysninger. Kongen kan videre gi bestemmelser om at det ved innføring i nasjonalitetsprotokoll og utstedelse og fornyelse av pass utenfor riket kan kreves godtgjort at vernepliktsforholdene er i orden.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Jfr. §48 og § 49.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 41

1 Utskrivningspliktige2 og vernepliktige3 har etter innkalling plikt til å la seg legeundersøke og underkaste andre undersøkelser og prøver til bedømmelse av tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjenesten i Forsvaret. Etter nærmere bestemmelser av Kongen plikter de også å la seg vaksinere og underkaste andre forebyggende forholdsregler mot smittsom sykdom.

Om nødvendig kan den utskrivningspliktige2 og vernepliktige framstilles ved politiets hjelp til slike foranstaltninger som nevnt i første ledd.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Jfr. §48 og § 49.
2 Se § 20.
3 Se §3 og § 4.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 42

1 Når det forlanges skal utskrivningspliktige2 og vernepliktige3 skriftlig erkjenne mottagelsen av innkallinger, andre pålegg og dokumenter som vedrører deres vernepliktsforhold. Ved fravær skal de sørge for at tjenstlige meddelelser uten opphold blir ettersendt eller på annen måte brakt til deres kunnskap.

Den som er innkalt, men har forfall, plikter uten opphold å gi melding med nødvendige opplysninger.
1 Jfr. §48 og § 49.
2 Se § 20.
3 Se §3 og § 4.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 43

1 Enhver plikter selv å påse at hans vernepliktsforhold i rett tid kommer under behandling. Den som ikke får slike meddelelser eller ordrer med hensyn til sine vernepliktsforhold som han etter sin alder og sine øvrige forutsetninger skal ha, plikter å melde fra til lensmannen, politiet eller til sin nærmeste militære foresatte.

0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Jfr. §48 og § 49.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 44

1 Vernepliktig som har gjennomgått førstegangstjeneste kan etter nærmere bestemmelser av Kongen pålegges utenfor tjenestetiden å oppbevare og holde vedlike våpen med ammunisjon og utrustning som han skal møte med ved mobilisering.

1 Se § 48.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 45

1 Utskrevne mannskaper har rett til å kreve seg avmønstret når det er nødvendig av hensyn til oppfyllelsen av verneplikten. Fartøysføreren plikter i så fall å sørge for at avmønstring skjer i tide.

1 Jfr. § 50.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 46

1 Til bruk for utskrivning, rulleføring og innkalling til tjeneste plikter offentlige myndigheter og tjenestemenn, arbeidsgivere og fartøysførere, bestyrere og private læreanstalter, ungdomshjem og sykehus, prester og forstandere i trossamfunn uten betaling å gi opplysninger, oppgaver og attestasjoner angående menn mellom 17 og 45 år som er knyttet til dem eller registrert hos dem.

Enhver eier eller besitter av rom som er åpent for almenheten og enhver fartøysfører plikter å bistå med oppslag av kunngjøringer i anledning av utskrivning og verneplikt.
Lensmenn og andre politimyndigheter, mønstringsmyndigheter og norske utenrikske stasjoner plikter på forespørsel å gi veiledning om utskrivnings- og vernepliktsforhold. De plikter også å medvirke ved innkalling og ettersøking i anledning av utskrivning og tjeneste. Mønstringsmyndighetene plikter dessuten å bistå ved klassifiseringen av sjømenn som på grunn av utmønstring ikke kan møte på sesjon.
Hvis sesjonslege får forfall, plikter enhver lege på anmodning fra klassifiseringsnemnd2 eller høyere myndighet å overta hans funksjoner inntil avløsning kan skje. Plikt som pålegges lege etter foranstående bestemmelse må ikke strekke seg ut over den tid det tar for en ny sesjonslege å reise til utskrivningsstedet. Anmodningen rettes så vidt mulig til lege på eller nær sesjonsstedet, fortrinnsvis til offentlig lege. Kongen fastsetter godtgjørelsen.
0 Endret ved lov 13 juni 1969 nr. 25. Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1 Se § 50.
2 Se § 26.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 47a

Forvaltningslovens1 kapitlene IV-VI gjelder ikke ved behandlingen av saker etter denne lov, om ikke Kongen bestemmer annerledes.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 54.
1 Lov 10 feb 1967.
Kapitel V. Straffebestemmelser.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 48

Med bøter1 straffes den som forsettlig eller uaktsomt

1. unnlater å oppfylle meldeplikt etter §39 eller § 43, eller å innhente tillatelse som nevnt i § 39, annet punktum, eller som overtrer reiseforbud gitt i medhold av § 39, tredje punktum;
2. uten gyldig forfall uteblir fra eller kommer for sent til møte som han er innkalt til i medhold av denne lov,2 møter i ikke edru tilstand, forlater møtet uten tillatelse eller ved sin opptreden hindrer eller forstyrrer møtets gang;
3. Unnlater eller nekter å oppfylle noen av de plikter som han er pålagt etter § 40, §41 eller § 42, eller som gir uriktige opplysninger om forhold som nevnt i § 40, eller som ved sin atferd eller på annen måte søker å villede vernepliktsmyndighetene ved bedømmelsen av hans vernepliktsforhold.
4. overtrer eller forsømmer sine plikter med hensyn til oppbevaring eller vedlikehold av våpen eller annet utstyr som han er pålagt å ta vare på i henhold til § 44.
0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Jfr. strl. §27.
2 Jfr. §27 tredje ledd.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 49

1 Den som ved forgåelse som nevnt i §48 nr. 1-3 søker å unndra seg utskrivning eller tjeneste i Forsvaret eller å oppnå uberettiget fordel ved utskrivningen eller som medvirker hertil, straffes med fengsel2 fra 3 måneder3 til 2 år.

0 Endret ved lov 14 sep 1990 nr. 57.
1 Jfr. milstrl. §34 og §35.
2 Jfr. § 26">strl. § 26a.
3 Jfr. § 25">strl. § 25.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 50

Med bøter1 straffes den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å gi opplysninger eller yte annen bistand som nevnt i §46, for så vidt forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse. På samme måte straffes fartøysfører som ikke sørger for avmønstring i henhold til §45, annet punktum.

Bestemmelsen i første ledds første punktum får ikke anvendelse på offentlige tjenestemenn.2
1 Jfr. strl. §27.
2 Se strl. §324.
Kapitel VI. Ikrafttreden og gjennomføring.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word
§ 52

Kongen1 gir nærmere regler til gjennomføring av denne lov.

1 Jfr. res. 4 sep 1953 avsn. II og IV og res. 18 des 1970 (hvor visse beføyelser er overdratt til Forsvarsdepartementet) med senere endringer.
🔗 Kopier lenke 📄 Last ned Word

Ingen registrerte endringer.