Hjem / Lover / Jernbaneloven – jbl

Jernbaneloven – jbl

Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)

§
88 paragrafer
📚
8 kapitler
📝
20 endringer
I kraft: 01.07.1993
Departement: Samferdselsdepartementet
Lovforarbeid: Jf. lover 10 juni 1977 nr. 73 og 21 juni 2002 nr. 43. Jf. tidligere lover 12 aug 1848, 7 sep 1854, 6 juni 1884 nr. 3, 23 apr 1898 og 8 juni 1907 nr. 7.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 3

(Definisjoner)

I denne lov menes med:
  1. kjørevei: sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg;
  2. trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togfremføringen;
  3. trafikkvirksomhet: person- og godstransport på kjøreveien;
  4. jernbanevirksomhet: drift av kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet.
Departementet kan gi utfyllende bestemmelser om hva som menes med kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet.

Kapittel IA. Fører og annet personell ved jernbane mv.

§ 3 a

(Ruspåvirkning mv.)

Ingen må føre eller forsøke å føre rullende materiell eller utføre eller forsøke å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane
  1. med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet,
  2. med en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft,
  3. under påvirkning av et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol, eller
  4. når sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak gjør han eller hun uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte.
Overskrider konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i § 22">vegtrafikkloven § 22 sjette ledd, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes vedkommende i alle tilfeller for påvirket etter første ledd nr. 3.
Bruk av legemiddel i tråd med helsekrav og medisinske krav som er fastsatt i eller med hjemmel i loven, skal ikke medføre at en person regnes som påvirket.
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel.
Den som forbudet i første ledd gjelder for, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at tjenesten er avsluttet, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av utførelsen av tjenesten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av første ledd.
§ 3 b

(Pliktmessig avhold mv.)

Den som fører rullende materiell, må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane.
Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av denne bestemmelsen.
§ 3 c

(Testing av ruspåvirkning)

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om en person er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når
  1. det er grunn til å tro at personen har overtrådt bestemmelsene i § 3 a eller § 3 b,
  2. personen med eller uten skyld er innblandet i en jernbaneulykke eller jernbanehendelse, eller
  3. det blir krevd som ledd i kontroll av jernbanedriften.
Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i § 3 a eller § 3 b er overtrådt, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn eller symptomer på ruspåvirkning og fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når personen nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om personen er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om undersøkelser som nevnt i paragrafen her.
§ 3 d

(Krav til personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane samt behandling av opplysninger mv.)

Fører av rullende materiell og annet personell som skal utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må oppfylle de vilkår som tilsynsmyndigheten fastsetter om kvalifikasjoner, alder, helse, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning, opplæring og trening m.m. Tilsynsmyndigheten kan kreve at personell nevnt i første punktum skal ha sertifisering som viser at de oppfyller vilkårene. Sertifiseringen kan bestå av en offentlig godkjenning og en intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet.
Tilsynsmyndigheten kan behandle opplysninger om forhold nevnt i første ledd samt gi nærmere forskrifter om behandlingen av personopplysninger knyttet til sertifisering av personell.
Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om hvilke personellgrupper som skal omfattes av første ledd, og om utstedelse, fornyelse og tilbakekall mv. av intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet.
§ 3 e

(Krav til leger og psykologer mv.)

Tilsynsmyndigheten kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om godkjenning av leger og psykologer som skal vurdere om personell nevnt i § 3 d første ledd, oppfyller de kravene til helse, fysisk og psykisk skikkethet som er gitt med hjemmel i § 3 d.
Personer med godkjenning etter første ledd plikter uavhengig av annen lovpålagt taushetsplikt å rapportere til tilsynsmyndigheten om forhold som er av betydning for å oppnå eller inneha godkjenning etter § 3 d. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten og som i slike tilfeller mottar eller behandler opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, er underlagt tilsvarende strenge taushetsplikt.
§ 3 g

(Tilbakekall av offentlig godkjenning mv.)

Tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle den offentlige godkjenningen etter § 3 d første ledd for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning for tjenesten eller om han ellers ikke oppfyller vilkårene for den offentlige godkjenningen.
Den offentlige godkjenningen skal tilbakekalles for minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for overtredelse av forbudet i §§ 3 a eller 3 b. Dersom innehaveren i de siste 5 år er ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal den offentlige godkjenningen tilbakekalles for alltid.
Når tilsynsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan den straks sette den offentlige godkjenningen ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekall er avgjort. Er det innledet politietterforskning mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette den offentlige godkjenningen ut av kraft, men ikke for lenger tid enn 3 uker uten samtykke fra tilsynsmyndigheten.
Tilsynsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om tilbakekall av den offentlige godkjenningen etter paragrafen her, samt i enkeltvedtak sette ned tilbakekallstiden under minstetiden fastsatt i annet ledd, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekall for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt.
Når den offentlige godkjenningen er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til tilsynsmyndigheten.

Kapittel II. Godkjenningsordninger, tillatelser m.v.

§ 4

(Anlegg og godkjenning av kjørevei)

Departementet kan fastsette forskrifter om kjøreveiens tekniske utforming for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling.
Planlegging og anlegg av kjørevei skal for øvrig skje etter plan- og bygningsloven.
Kjøreveien skal være godkjent av departementet før den settes i drift. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning etter første punktum.
§ 4 a

(Krav til den som driver kjørevei)

Den som driver kjørevei på det nasjonale jernbanenettet, kan ikke i tillegg drive trafikkvirksomhet. Departementet kan i forskrift gi regler om organisering av drift av kjørevei, herunder bestemmelser om jernbanevirksomhetens uavhengighet og plikt til å opptre nøytralt og åpent overfor foretak som driver trafikkvirksomhet.
§ 5 a

(Serviceanlegg)

Den som driver serviceanlegg skal gi tilgang til og yte tjenester i disse til alle jernbaneforetak på ikke-diskriminerende vilkår. Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift til paragrafen her, herunder om hvilke serviceanlegg som er omfattet av første og tredje ledd og om plikt til å gi opplysninger om tilgang til serviceanlegg og om tjenestene i disse.
Dersom den som driver et serviceanlegg er under direkte eller indirekte kontroll av et organ eller et foretak som har en dominerende stilling i de nasjonale markeder for jernbanetransporttjenester som anlegget brukes til, skal det være organisatorisk og regnskapsmessig skille mellom disse. Regnskapsmessig skille omfatter atskilte balanser og resultatregnskaper.
Dersom et serviceanlegg ikke har vært i bruk i en periode på minimum to sammenhengende år, og et jernbaneforetak overfor den som driver serviceanlegget har vist interesse på grunnlag av et faktisk behov, skal eieren gjøre det offentlig kjent at driften av serviceanlegget er tilgjengelig for andres disposisjon samt på markedsmessige vilkår inngå avtale om utleie eller leasing av anlegget som jernbaneserviceanlegg. Dette gjelder ikke dersom den som driver serviceanlegget kan godtgjøre at alle jernbaneforetak er forhindret fra å bruke anlegget på grunn av en pågående omstillingsprosess.
§ 6

(Tillatelse til å drive jernbanevirksomhet mv.)

Den som vil drive jernbanevirksomhet, må ha tillatelse. Departementet kan i forskrift gi regler om tillatelser, tillatelsesmyndighet, søknader og saksbehandling, herunder tilgang til lokaler, anlegg og utstyr. Til drift av kjøreveien ligger ansvaret for trafikkstyringen, hvis ikke departementet gir samtykke til at ansvaret kan overføres til andre.
Den som driver jernbanevirksomhet etter første ledd, skal sørge for at virksomheten drives sikkert, og at vilkårene som er satt for virksomheten i eller i medhold av loven, er oppfylt. Dette gjelder selv om deler av driften utføres av én eller flere leverandører.
Den som driver jernbanevirksomhet, skal stanse driften dersom hensynet til sikkerheten tilsier det.
Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette nærmere bestemmelser for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt miljø, herunder krav til:
  1. nødvendige faglige, personlige og økonomiske forutsetninger hos søkeren,
  2. kompetanse mv. hos driftspersonellet,
  3. garanti eller forsikring for erstatningsansvar som kan oppstå pga. virksomheten,
  4. regnskap, regnskapsettersyn, statistikk mv., og til innsyn i slike dokumenter,
  5. sikkerhetsstyringssystemer,
  6. støyskjerming og gjerdehold,
  7. registerføring
Departementet kan ved forskrift fastsette at det skal kreves ordinær politiattest fra søkeren eller daglig leder av virksomheten og fra personell som har sikkerhetsansvar.
§ 6 b

(Nasjonal beredskap)

For å sikre nødvendig samfunnssikkerhet og beredskap i ekstraordinære situasjoner, kriser og krig, kan departementet pålegge den som driver aktivitet knyttet til jernbane, å utføre oppgaver i form av
  1. beredskapsplanlegging,
  2. rapportering eller utveksling av informasjon,
  3. fysisk og logisk sikring av viktige anlegg og systemer,
  4. transporttjenester i alle ledd av transportkjeden,
  5. samarbeid med andre nasjonale eller internasjonale aktører, og
  6. gjennomføring av eller deltagelse i øvelser og militære operasjoner.
Medfører et pålegg vesentlige kostnader for den det er rettet mot, og disse ikke oppveies av tilsvarende fordeler, skal departementet fastsette et rimelig vederlag for dette.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pålegg etter første ledd og vederlag etter annet ledd, herunder hvilke virksomheter som skal omfattes, koordinering av oppgaver mellom virksomheter, regler for utmåling av vederlag, og forholdet til beredskapsplanlegging etter annen lovgivning.
§ 7

(Særskilte krav til trafikkvirksomheten)

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav om transportvilkår og om tilleggsavgift ved manglende gyldig billett ved jernbanetransport.
Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet.
§ 7 b

(Reiseinformasjon og salg av billetter)

Departementet kan i forskrift gi regler om plikt for jernbaneforetak eller administrasjonsselskap til å utlevere reiseinformasjon og til å bruke bestemte billetteringsløsninger. I forskriften kan det også gis regler om betaling av gebyr for tilknytning til og bruk av elektroniske støttesystemer for billettering. Gebyret skal ikke overstige kostnadene til utvikling og drift av elektroniske støttesystemer for billettering.
I forskriften etter første ledd kan det gis regler om formater og fremgangsmåter for utlevering av reiseinformasjon, salg av billetter, betaling for billetter og fastsettelse og innkreving av gebyr nevnt i første ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i finansavtaleloven § 2-1.
§ 7 c

(Passasjerrettigheter)

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av regler som er tatt inn i EØS-avtalen om passasjerrettigheter på jernbane.
Departementet kan gi forskrift om etablering av et klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter og bestemme at den som driver kjørevei, og den som driver trafikkvirksomhet i, til eller fra Norge, skal være omfattet av ordningen. Departementet kan også gi forskrifter om at andre tjenesteytere, som i anledning av transport har forpliktelser overfor passasjerene, skal være underlagt ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikke være rettslig bindende.
Departementet kan gi forskrift om at klageordningen helt eller delvis skal finansieres gjennom gebyrer fra jernbanevirksomhetene, eventuelle andre tjenesteytere som er underlagt ordningen, og klagerne, samt om innkreving av gebyrer fra dem som omfattes av ordningen.
Departementet kan fastsette forskrift om klageorganets oppnevning, myndighetsområde, sammensetning, organisering, saksbehandling, finansiering, og om forholdet til voldgiftsklausuler, i samsvar med luftfartsloven § 10-44 annet ledd nr. 1 til 3 og nr. 5 og 6.
§ 7a

(Tilbakeholdsrett)

Reisende med transportmiddel som reguleres etter loven her, som i kontroll ikke kan framvise gyldig billett, og som ikke på stedet betaler slik tilleggsavgift som departementet har godkjent med hjemmel i § 7 første ledd, kan holdes tilbake av transportselskapets kontrollører så lenge den reisende ikke gir tilstrekkelige opplysninger om navn, adresse og fødselsdato. Tilbakeholdsretten gjelder også mens de gitte opplysninger verifiseres.
Retten til å holde tilbake personer etter første ledd gjelder bare når slik rett er godkjent av departementet som del av selskapets transportvilkår.
Tilbakehold kan ikke foretas dersom det etter forholdene ville innebære et uforholdsmessig inngrep.
Personer under 15 år bør ikke holdes tilbake.
§ 8

(Trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet mv.)

Jernbaneforetak som har tillatelse til å drive trafikkvirksomhet etter § 6, har rett til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Departementetkan1 i forskrift gi regler om vilkårene for å utøve trafikkvirksomhet, herunder avgiftsprinsipper og sportilgang mv. Departementet kan i forskrift også gi regler om vilkår for tilgang, herunder sportilgang, til serviceanlegg knyttet til jernbanenettet og tjenester i disse.
Retten til å utøve persontransport etter første ledd kan begrenses dersom trafikkvirksomheten vil kunne bringe i fare den økonomiske likevekten i inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontransport med jernbane. Departementet kan i forskrift gi regler om prøving av økonomisk likevekt.
1 Inkurie: Skal vel være "departementet kan".

Kapittel IIA. Konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane

§ 8b

(Konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår)

Konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane skal gjennomføres på like og ikke-diskriminerende vilkår. Departementet skal ved tilretteleggelse for og gjennomføring av konkurranse sørge for at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas.
Departementet kan gi pålegg om at tilbyderfunksjonen hos virksomhet som deltar i konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, skal være en separat økonomisk enhet.
§ 8c

(Utlevering av informasjon)

Departementet kan pålegge enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane, å utlevere slik informasjon som anses nødvendig for tilrettelegging for, og gjennomføring av, konkurranser om persontransport samt planlegging og styring av jernbanesektoren.
§ 8d

(Arbeidstakernes rettigheter ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane)

Reglene i arbeidsmiljøloven §§ 16-2 til 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, dersom virksomheten etter konkurransen blir drevet med samme type transportmiddel som før.
Oppdragsgiveren skal informere de som vil delta i konkurransen, om hvor mange ansatte i den virksomheten som driver den transporten oppdraget gjelder, som blir berørt av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og lønns- og arbeidsvilkår.
Fylkeskommunen kan i forbindelse med slik konkurranse kreve informasjonen nevnt i andre ledd, utlevert fra enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane.
Oppdragsgiveren skal i sine kontrakter stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med anskaffelsesloven med forskrifter.

Kapittel III. Allmennhetens plikter m.v.

§ 9

(Plikter for allmennheten og eiere av private planoverganger)

Alle som oppholder seg på jernbanens område plikter å følge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet.
Det er forbudt for publikum:
  1. å stige på og av tog som er i bevegelse;
  2. å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum;
  3. å benytte planovergang når tog kan ventes.
Eier av privat grind eller annen lukkeinnretning er ansvarlig for at denne holdes lukket når kryssing ikke finner sted.
§ 10

(Byggegrenser mv. under, over og langs jernbanen)

Det er forbudt uten tillatelse fra kjøreveiens eier å oppføre bygning, anlegg eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling mv. innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense eller det med grunnlag i annen lov er gitt rett til å etablere anlegg eller installasjon innenfor 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. I tilfeller nevnt i annet punktum, skal tillatelse alltid gis hvis det ikke foreligger særlige grunner for avslag. Tillatelse er ikke nødvendig når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Vedtak etter første punktum kan påklages til departementet.
Kjøreveiens eier kan fastsette vilkår for tillatelsen etter første ledd. Vilkårene skal særlig ivareta hensynet til jernbanesikkerheten, jernbanens uforstyrrede drift og behovet for vedlikehold og eventuell mulig senere utvidelse av kjøreveien.
Kjøreveiens eier kan pålegge eier av naboeiendom, eller rettighetshaver til slik eiendom, å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor 30-meters grensen som nevnt i første ledd når hensynet til togframføringen eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Etterkommes ikke pålegget, kan kjøreveiens eier selv besørge vegetasjonen fjernet.
Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som følger av tiltak som nevnt i tredje ledd samt for eventuelle utgifter forbundet med dette. Dersom det i tide er gitt skriftlig beskjed om at planting innenfor 30-meters grensen ikke skal skje, har eier eller rettighetshaver ikke krav på vederlag.
Departementet kan fastsette forskrifter om utgiftsdeling og saksbehandling i forbindelse med tillatelse etter paragrafen her.

Kapittel IV. Administrative bestemmelser

§ 11

(Tilsyn mv.)

Departementet eller den myndighet som departementet bestemmer, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Den myndighet som Kongen bestemmer, fører tilsyn etter § 11 a.
Enhver skal etter pålegg fra tilsynsmyndigheten gi de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver. Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven. En representant for virksomheten har rett til, og kan pålegges, å være til stede under tilsynet. Tilsynsmyndigheten kan likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal være til stede ved intervjuer av arbeidstakere. Det samme gjelder hvis tilstedeværelsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe, eller hvis formålet med tilsynet kan settes i fare.
Alle som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten, har taushetsplikt om innholdet i dokumenter som inneholder meldinger, tips eller lignende om lovbrudd, og om opplysninger om slike dokumenter, når slik informasjon kan bidra til å identifisere avsenderen. Taushetsplikten gjelder også overfor den som opplysningene omhandler. Slik taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysningene bringes videre dersom særlige grunner tilsier det.
Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak.
Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet.
Departementet eller den myndighet som departementet bestemmer, kan tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er satt for virksomheten.
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten og politiet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller tilsvarende myndigheter gjensidig og etter forespørsel utveksle de opplysninger som er nødvendige for å sikre jernbanen mot tilsiktede uønskede handlinger.
§ 11 a

(Tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan)

Tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan, jf. § 11, overvåker og fører tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her om konkurransen i markedene for jernbanetransport og behandler klager innenfor markedsovervåkingsorganets myndighetsområde. Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om markedsovervåkingsorganets organisering og oppgaver.
Tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan kan ikke instrueres, verken generelt eller i den enkelte sak.
Enkeltvedtak tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan treffer, kan ikke påklages til eller omgjøres av overordnet myndighet. Avgjørelser om pålegg om å gi opplysninger kan ikke påklages etter § 14">forvaltningsloven § 14 annet punktum. Retten kan prøve alle sider av saken.
Departementet kan gi bestemmelser i forskrift om karenstid for personer ansvarlig for markedsovervåkingsorganets vedtak.
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan og konkurransemyndighetene gjensidig og etter forespørsel utveksle de opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk regulering av jernbanemarkedet. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten som markedsovervåkingsorgan gi markedsovervåkingsorganer i andre EØS-stater, og organisasjoner bestående av slike markedsovervåkingsorganer i EØS, opplysninger som er nødvendige etter direktiv 2012/34/EU med senere endringer.
Ved utlevering av opplysninger etter femte ledd annet punktum skal myndigheten stille som vilkår at opplysningene kun kan formidles videre med samtykke fra myndigheten og bare for det formål som samtykket omfatter.
§ 11 c

(Tilsyn med passasjerrettigheter)

Ved tilsyn med at reglene om passasjerrettigheter følges, har tilsynsmyndigheten kompetanse til:
  1. å gi pålegg om retting eller opphør av forhold i strid med bestemmelsene i § 7 c første ledd. Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak med midlertidig virkning etter reglene i markedsføringsloven § 39,
  2. å innhente skriftlig bekreftelse på at et ulovlig forhold skal opphøre og å innhente skriftlig bekreftelse fra en næringsdrivende om at denne skal tilby avhjelpende tiltak til berørte passasjerer,
  3. å fastsette tvangsmulkt som nevnt i § 13. Tvangsmulkt kan benyttes til å sikre etterlevelse av alle vedtak og bekreftelser som nevnt i bokstav a til c,
§ 12

(Tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikkkomponenter mv.)

Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i omsetning en samtrafikkomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle samtrafikkomponenten fra markedet dersom det foreligger risiko for at samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for å få utført sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr knyttet til samtrafikkomponent.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter.
§ 13

(Tvangsmulkt)

I pålegg fra tilsynsmyndigheten kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt samt om frafallelse av ilagt mulkt.
§ 14

(Gebyr og avgift)

Departementet kan kreve gebyrer for å behandle søknader etter denne loven eller forskrift fastsatt i medhold av loven og for tilsyn som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt.
Satsene for gebyrer etter første ledd fastsettes av departementet i forskrift. Gebyrene skal samlet sett ikke overstige kostnadene ved behandlingen av søknader og tilsynet. Departementet kan i forskrift også gi utfyllende regler om hva som utløser plikt til å betale gebyr, og om innkreving og kontroll.
Gebyrene tilfaller statskassen.
Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan fastsette en generell avgift som skal dekke tilsynskostnadene til tilsynsmyndigheten dersom det ikke anses hensiktsmessig å pålegge den enkelte virksomhet gebyr direkte. Andre til femte ledd gjelder tilsvarende for denne avgiften.
§ 16

(EØS-regler)

Kongen kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på jernbanens område.
Norske myndigheter og norske jernbaneforetak kan uten hinder av taushetsplikt gi EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité alle opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av EØS-avtalen. Jernbaneforetak som driver internasjonal godstransport, kan uten hinder av taushetsplikt pålegges å gi opplysninger til andre jernbaneforetak som deltar i den samme trafikk, i det omfang som følger av EØS-avtalen.

Kapittel V. Undersøkelse av jernbaneulykker

Kapittel VI. Avsluttende bestemmelser

§ 22

(Straff)

Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelse eller vilkår som er gitt i eller med hjemmel i loven, straffes med bøter dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse.
Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i §§ 3 a eller 3 b, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

Stortingsdokumenter og NOU-er som refererer til denne loven. Klikk for å se voteringer og originaldokumenter.

Proposisjoner

Proposisjon Prop. 41 L (2011-2012), Innst. 139 L (2011-2012), Lovvedtak 33 (2011-2012)

Endringer i jernbaneloven

2011-2012 Behandlet Transport- og kommunikasjonskomiteen
Proposisjon Ot.prp. nr. 75 (2007-2008), Innst. O. nr. 36 (2008-2009), beslutning. O. nr. 55 (2008-2009)

Lov om havner og farvann

2007-2008 Behandlet Transport- og kommunikasjonskomiteen
Proposisjon Ot.prp. nr. 65 (2003-2004), Innst. O. nr. 79 (2003-2004), beslutning. O. nr. 84 (2003-2004)

Lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart

2003-2004 Behandlet Samferdselskomiteen
Proposisjon Budsjett-innst. S. nr. 14 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1(1997-98) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98))
✓ 66

Svalbardbudsjettet for budsjetterminen 1998

1997-98 Behandlet Utenrikskomiteen 1 votering
Proposisjon Budsjett-innst. S. I (1997-98)
✓ 46

Statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 1. januar1998-31. desember 1998

1997-98 Behandlet Finanskomiteen 2 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 6 (1996-97), Innst. O. nr. 70 (1996-97), beslutning. O. nr. 92 (1996-97), beslutning. L. nr. 3 (1996-97), beslutning. O. nr. 122 (1996-97)
✓ 4 ✗ 3

Lov om familievernkontorer

1996-97 Behandlet Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 7 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 45 (1996-97), Innst. O. nr. 66 (1996-97), beslutning. O. nr. 90 (1996-97)
✓ 1

Lov om endring i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) (bruk av elektronisk datautveksling ved tolldeklarering m.v. forenklet forelegg ved tollovertredelser, domstolsbehandling av saker om antidumping- og utjevningstoll m.v.)

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 1 votering
Proposisjon Ot.prp. nr. 7 (1996-97), Innst. O. nr. 59 (1996-97), beslutning. O. nr. 80 (1996-97)
✓ 8 ✗ 8

Lov om endringer i alkoholloven

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen 8 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 85 (1995-96), Innst. S. nr. 145 (1996-97)
✓ 6 ✗ 2

Sammenbinding og utvidelse av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter i Indre Troms

1995-96 Behandlet Forsvarskomiteen 8 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 23 (1996-97), Innst. S. nr. 90 (1996-97)
✓ 6 ✗ 6

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 av 28. juni 1996 om endring av vedlegg XVIII til EØS-avtalen

1996-97 Behandlet Kommunalkomiteen 4 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 24 (1996-97), Innst. S. nr. 84 (1996-97)
✓ 1 ✗ 4

Samtykke til at Noreg deltek i den 7. påfyllinga i Det afrikanske utviklingsfond, AfDF

1996-97 Behandlet Utenrikskomiteen 5 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 20 (1996-97) kap. 2530, Innst. S. nr. 51 (1996-97)
✓ 84 ✗ 56

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996

1996-97 Behandlet Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 5 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 13 (1996-97), Innst. S. nr. 67 (1996-97)

Endringer i statsbudsjettet for 1996 under enkelte kapitler under Sosial- og helsedepartementet

1996-97 Behandlet Sosialkomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 87 (1995-96), Innst. S. nr. 73 (1996-97)
✓ 6

Delvis bompengefinansiering av rv 23 Oslofjordforbindelsen

1995-96 Behandlet Samferdselskomiteen 2 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 14, Tillegg nr. 1 (1996-97)
✓ 4 ✗ 3

Ei ordning med førtidspensjon i særlovselskapet Postverket m.m.

1996-97 Behandlet Samferdselskomiteen 7 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 9 (1996-97) kap. 481, Innst. S. nr. 58 (1996-97)

Endringar på statsbudsjettet for 1996 under diverse kapittel administrerte av Justis- og politidepartementet

1996-97 Behandlet Forsvarskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 22 (1996-97), Innst. S. nr. 59 (1996-97)
✓ 6 ✗ 8

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet

1996-97 Behandlet Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 7 voteringer
Proposisjon St.prp. nr. 6 (1996-97), Innst. S. nr. 42 (1996-97)

Samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nepal til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Kathmandu den 13. mai 1996

1996-97 Behandlet Finanskomiteen
Proposisjon St.prp. nr. 18 (1996-97), Innst. S. nr. 54 (1996-97)
✓ 1

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 1 votering
Proposisjon St.prp. nr. 1 (1996-97), Budsjett-innst. S. nr. 12 (1996-97)
✓ 4

Bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

1996-97 Behandlet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 2 voteringer
Proposisjon Budsjett-innst. S. nr. 13 (1996-97), jf. St.prp. nr. 1 (1996-97))
✓ 10 ✗ 8

Avgiftsvedtakt for 1997

1996-97 Behandlet Finanskomiteen 18 voteringer
Proposisjon Ot.prp. nr. 32 (1995-96), Innst. O. nr. 2 (1996-97), beslutning. O. nr. 1-4 (1996-97)
✓ 1

Lov om skatt til Svalbard og lov om skattlegging av personer på Jan Mayen

1995-96 Behandlet Finanskomiteen 1 votering
2024
I kraft: 01. October 2024

Delt ikraftsetting av lov 7. juni 2024 nr. 29 om endringer i finansavtaleloven mv. (forbrukeres rett til kontant betaling mv.)

Kunngjøring: forskrift/2024-06-07-925
2021
I kraft: 11. June 2021

Ikraftsetting av lov 11. juni 2021 nr. 87 om endringer i jernbaneloven mv. (fjerde jernbanepakke)

Kunngjøring: forskrift/2021-06-11-1871
2020
I kraft: 01. July 2020

Delt ikraftsetting av lov 20. mai 2020 nr. 42 om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid)

Kunngjøring: forskrift/2020-05-20-1032
I kraft: 01. January 2020

Ikrafttredelse av lov 16. juni 2017 nr. 64 om overføring av ansvar for kollektivtransport

Kunngjøring: forskrift/2017-06-16-759
2017
I kraft: 01. July 2017

Ikraftsetting av lov 22. mai 2017 nr. 29 om taubaner (taubaneloven)

Kunngjøring: forskrift/2017-05-22-617
I kraft: 09. June 2017

Lov om endringer i jernbaneloven og yrkestransportloven (billetteringsløsninger mv.)

Kunngjøring: lov/2017-06-09-40
I kraft: 01. January 2017

Ikraftsetting av lov 16. desember 2016 nr. 101 om endringar i jernbanelova og einskilde andre lover (reform av jernbanesektoren)

Kunngjøring: forskrift/2016-12-16-1591
I kraft: 01. January 2017

Ikraftsetting av lov 16. desember 2016 nr. 102 om endringer i jernbaneloven og jernbaneundersøkelsesloven (gjennomføring av direktiv 2012/34/EU mv.)

Kunngjøring: forskrift/2016-12-16-1589
2015
I kraft: 01. July 2015

Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 80 om endringer i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede uønskede handlinger)

Kunngjøring: forskrift/2015-06-19-700
I kraft: 19. June 2015

Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Kunngjøring: lov/2015-06-19-65
2012
I kraft: 20. January 2012

Lov om endringer i jernbaneloven

Kunngjøring: lov/2012-01-20-8
2011
I kraft: 01. January 2011

Iverksetjing av lov 13. august 2010 nr. 51 om endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven (gjennomføring av forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og 1107/70)

Kunngjøring: forskrift/2010-12-17-1672
2009
I kraft: 01. July 2009

Lov om endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven

Kunngjøring: lov/2009-06-19-108
2005
I kraft: 03. June 2005

Lov om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. (jernbaneundersøkelsesloven).

Kunngjøring: lov/2005-06-03-34
2002
I kraft: 03. May 2002

Lov om endringer i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger og lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven).

Kunngjøring: lov/2002-05-03-14
2001
I kraft: 15. June 2001

Lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven).

Kunngjøring: lov/2001-06-15-84
Ukjent
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven (gjennomføring av forordning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og 1107/70)

Kunngjøring: lov/2010-08-13-51
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i jernbaneloven mv. (fjerde jernbanepakke)

Kunngjøring: lov/2021-06-11-87
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid)

Kunngjøring: lov/2020-05-20-42
I kraft: Ikke fastsatt

Lov om endringer i jernbaneloven, jernbaneansvarsloven og COTIF-loven

Kunngjøring: lov/2009-06-19-107

Stortingsvoteringer knyttet til denne loven. Se hvordan partiene stemte.

Vedtatt 20.06.2025
✓ 0 ✗ 0

Innstillingens tilråding.

Fullmakt til å ta opp innanlandske og utanlandske statslån
Forkastet 17.06.2025
✓ 5 ✗ 98

Forslag nr. 2 på vegne av R.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 66
Forkastet 17.06.2025
✓ 7 ✗ 96

Forslag nr. 1 på vegne av V og MDG.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 66
Vedtatt 17.06.2025
✓ 90 ✗ 13

A II § 14-82.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996 Fraværende: 66
Vedtatt 17.06.2025
✓ 0 ✗ 0

Resten av stor bokstav A, samt stor bokstav B, C, D og E.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996
Vedtatt 17.06.2025
✓ 0 ✗ 0

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 1996
Forkastet 13.06.2025
✓ 29 ✗ 71

Forslag nr. 5 på vegne av R.

Samtykke til at Noreg deltek i den 7. påfyllinga i Det afrikanske utviklingsfond, AfDF Fraværende: 69
Forkastet 13.06.2025
✓ 8 ✗ 92

Forslag nr. 4 på vegne av R.

Samtykke til at Noreg deltek i den 7. påfyllinga i Det afrikanske utviklingsfond, AfDF Fraværende: 69
Forkastet 13.06.2025
✓ 10 ✗ 90

Forslag nr. 3 på vegne av SV.

Samtykke til at Noreg deltek i den 7. påfyllinga i Det afrikanske utviklingsfond, AfDF Fraværende: 69
Forkastet 13.06.2025
✓ 42 ✗ 59

Forslag nr. 1 og 2 på vegne av Sp, FrP, SV og R.

Samtykke til at Noreg deltek i den 7. påfyllinga i Det afrikanske utviklingsfond, AfDF Fraværende: 68
Vedtatt 13.06.2025
✓ 59 ✗ 42

Innstillingens tilråding

Samtykke til at Noreg deltek i den 7. påfyllinga i Det afrikanske utviklingsfond, AfDF Fraværende: 68
Forkastet 13.06.2025
✓ 10 ✗ 91

Forslag nr. 5 og 6 på vegne av R.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet Fraværende: 68
Forkastet 13.06.2025
✓ 18 ✗ 83

Forslag nr. 4 på vegne av SV og R.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet Fraværende: 68
Forkastet 13.06.2025
✓ 40 ✗ 60

Forslag nr. 3 på vegne av H og FrP.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet Fraværende: 69
Forkastet 13.06.2025
✓ 42 ✗ 58

Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H og FrP.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet Fraværende: 69
Vedtatt 13.06.2025
✓ 89 ✗ 12

Romertall I § 17 a første og andre ledd, § 17 a femte ledd andre punktum, § 20 femte ledd, § 20 nytt syvende ledd

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet Fraværende: 68
Vedtatt 13.06.2025
✓ 0 ✗ 0

Innstillingens tilråding

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet
Vedtatt 13.06.2025
✓ 88 ✗ 12

Lovens overskrift og loven i sin helhet.

Endringer på statsbudsjettet for 1996 under Barne- og familiedepartementet Fraværende: 69
Forkastet 13.06.2025
✓ 22 ✗ 78

Forslag nr. 3 og 4 på vegne av Sp.

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 av 28. juni 1996 om endring av vedlegg XVIII til EØS-avtalen Fraværende: 69
Forkastet 13.06.2025
✓ 30 ✗ 70

Forslag nr. 1 og 2 på vegne av Sp og SV.

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 av 28. juni 1996 om endring av vedlegg XVIII til EØS-avtalen Fraværende: 69